Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:264 (2022-2023)
Innlevert: 30.10.2022
Sendt: 31.10.2022
Besvart: 07.11.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Hva vil kostnaden være for å opprettholde støtten til ESA på samme nivå, per år, fra 2023 til 2027?

Begrunnelse

Den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency), som Norge har vært fullt medlem av siden 1987, opererer med et todelt bidrag fra medlemsstatene.
Den ene delen er en obligatorisk medlemskontingent, gitt ut fra hvert lands nasjonalinntekt. Denne dekker ESAs romforskningsprogram og fellesutgifter. I 2022 er det samlede obligatoriske bidraget fra alle medlemslandene 850 mill. EUR.
Den andre delen er bidrag til en rekke frivillige programmer, hovedsakelig anvendte og industrirettede, innenfor bl.a. jordobservasjon, telekommunikasjon, teknologi, navigasjon, romtransport, bemannet romvirksomhet og romovervåking for sikkerhet. Ettersom landene har ulike interesser knyttet til programområdene, kan deltakerandelen i hvert program differensieres etter eget ønske. For de fleste medlemsland er bidraget til de frivillige programmene minst i samme størrelsesorden som bidraget til det obligatoriske programmet. Industrien i hvert medlemsland får utviklingskontrakter lik det landet legger inn.
Nå foreslår regjeringen å kutte bidragets frivillige del, noe bransjen selv har vært klare på at vil svekke både norsk næringsvirksomhet og forskning knyttet til romfart. Sett i lys av de siste års satsing hos mange bedrifter, samt satsingen på Andøya, kan dette få større konsekvenser enn statsbudsjettet gir inntrykk av.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg tar utgangspunkt i at spørsmålet gjelder ESAs valgfrie, industrielle (industrirettede) programmer. Det er ingen endringer med tanke på ESAs obligatoriske programmer. Regjeringen har foreslått 45 millioner euro i forpliktelser til ESAs valgfrie, industrielle programmer for perioden 2023-2030.
Forslaget innebærer en reduksjon i forpliktelsene på 116 mill. euro for perioden 2023-2030, sammenliknet med programperioden for 2020-2028, der Norges forpliktelse er på 161 mill. euro. Alle våre eksisterende forpliktelser til ESAs programaktiviteter fra tidligere ministerrådsmøter opprettholdes. De eksisterende forpliktelsene fases gradvis ut mot 2028, slik at det blir lavere utbetalinger i de kommende årene.
Regjeringen prioriterer innen bevilgningsforslaget på romvirksomhet tiltak nasjonalt og gjennom ESA for å styrke nasjonal kapasitet til satellittbasert havovervåkning. Det er en utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon i Europa som også angår Norge.
Jeg vil avslutningsvis minne om regjeringens ambisjoner innen romvirksomhet i Hurdalsplattformen, der vi går inn for å:
• «Satse på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy–Narvik–Tromsø–Svalbard. Vi vil arbeide for et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet på Andøya, og utnytte næringspotensialet i at Andøya Spaceport nå realiseres.»
• «Legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter.»
Dette er ambisjoner regjeringen fremdeles har. Satsingen er godt i gang gjennom bygging av Andøya Spaceport, den foreslåtte satsingen på ESAs valgfrie industrielle programmer og den nasjonale satsingen på utvikling av satellittbasert havovervåking.