Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:268 (2022-2023)
Innlevert: 31.10.2022
Sendt: 31.10.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 07.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvor mange barn dette kan gjelde i Norge og vil ministeren ta konkrete grep for å hindre at ikke barn som kommer gjennom familiegjenforening ikke forsvinner i systemet?

Begrunnelse

Den siste tiden har vi lest flere alvorlige saker om grove svikt i barnevernet i Bergen. Jeg har ved flere anledninger tidligere utfordret ministeren på hva hun vil foreta seg for å sikre at slike feil ikke skjer igjen. Torsdag sist uke kunne vi lese i Bt at UDI ikke varsler kommuner etter andre offentlige tjenester når familiegjenforening for barn er godkjent. Dette vekker stor bekymring da barn kan «forsvinne under radaren» om foreldre ønsker det. Det er selvsagt ikke holdbart, og sårbare barn kan lide stort av at myndighetene ikke tar større ansvar for barn man tar imot til Norge.
Når det er åpnet opp for familiegjenforening, forplikter det også til å sikre at barn ikke forsvinner i systemet. Her forventer undertegnede at barneministeren straks tar grep finner løsninger til det beste for barna sammen med justisministeren. Dagens situasjon er ikke holdbar.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet til barne- og familieministeren er overført til meg, som ansvarlig statsråd for Utlendingsdirektoratet og utlendingsregelverket. Jeg viser til mine svar på spørsmål nr. 252 og 255 til skriftlig besvarelse fra hhv. stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt og Tage Pettersen. Spørsmålene er overlappende, og jeg gir derfor likelydende svar på alle tre.
For regjeringen er det en prioritet å bekjempe vold i nære relasjoner og vold mot barn. Én side av dette er å sikre at barn fanges opp av myndighetene og ikke går «under radaren» etter ankomst i Norge. Når det gjelder barn som kommer til Norge i familiegjenforening, ser vi nå på hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre for å sikre at dette ikke skjer.
I de aller fleste tilfeller vil foreldre selv ta kontakt med norske myndigheter når det kommer et barn i familiegjenforening til Norge, enten for å få utløst rettigheter til barnet (f.eks. helsetjenester og skole- eller barnehageplass) eller for å be om bistand ved behov. Dette ble også gjort i saken som ble omtalt i Bergens Tidende 26. oktober i år.
Jeg er ikke kjent med hvor mange barn som kan ha kommet til Norge på familiegjenforening uten at myndighetene på noen måte har fanget det opp, men det er grunn til å tro at omfanget er svært lite. Underliggende etater har ikke meldt inn at dette er et problem til Barne- og familiedepartementet eller Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg nevner at dette heller ikke var tilfellet i noen av de to sakene som Statsforvalteren i Vestland har opprettet tilsynssaker mot barneverntjenesten i Bergen om; begge disse sakene ble varslet til barnevernet – den ene ca. én måned etter barnets ankomst til Norge (av forelderen selv), og den andre over ett år før barnet ble innlagt på Haukeland.
De to tilsynssakene i Bergen har imidlertid gjort oss mer oppmerksomme på at det kan være en risiko for at barn kan komme til Norge i familiegjenforening, uten at dette fanges opp av relevante norske myndigheter. Det vil regjeringen søke å forhindre. Som nevnt, har vi allerede satt i gang et arbeid med å undersøke aktuelle tiltak her, nærmere bestemt om det bør innføres en form for varslingsordning fra utlendingsmyndighetene til kommunene om disse sakene. Det er for tidlig å si noe nærmere om hvordan en slik ordning kan se ut.
For ordens skyld nevner jeg at utlendingsmyndighetene uansett i dag har en meldeplikt overfor barneverntjenesten iht. barnevernloven, blant annet når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Denne meldeplikten er også nedfelt i utlendingsforskriften.