Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:287 (2022-2023)
Innlevert: 02.11.2022
Sendt: 02.11.2022
Besvart: 11.11.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Har dagens sikkerhetspolitiske situasjon medført endringer i regjeringens syn på behovet for en frihandelsavtale med Kina?

Begrunnelse

Norge har siden 2008 vært i forhandlinger om en frihandelsavtale med Kina. Vi mener at det er rimelig å legge til grunn at å oppfordre til handel med Kina har blitt mer risikabelt i dagens sikkerhetspolitiske situasjon grunnet den reelle muligheten for at Kina invaderer Taiwan og i så fall havner inn under et tøft sanksjonsregime. Videre blir det stadig tydeligere at Kina støtter Russland, og at landet for alle praktiske formål har akseptert Russlands angrepskrig mot Ukraina. Innenrikspolitisk blir Kina også stadig mer autoritært, og bedriver digital masseovervåkning av sine innbyggere og brutale overgrep mot uigurbefolkningen i øst. Samtidig bruker de internasjonale organisasjoner for å legge lokk på debatten om menneskerettighetsbrudd – slik som da FNs menneskerettighetsråd stemte mot å diskutere Kinas mulige forbrytelse mot menneskeheten i Xinjiang i oktober. På denne bakgrunn vil vi argumentere for at det under Kinas ledelse har vokst fram en autoritær modell for internasjonal utvikling - som står i direkte motsetning til den demokratiske samfunnsmodellen som Norge baserer sitt samfunn på. Det siste året har flere av våre allierte endret sin politikk på Kina. I fjor la EU sin frihandelsavtale med Kina på is, USA ser på Kina som sin største trussel, i NATOs nye strategi omtales Kina som en trussel, og Storbritannia har nylig begynt å omtale Kina som en trussel.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Forhandling av frihandelsavtaler hører under næringsministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Siden spørsmålet omhandler den sikkerhetspolitiske utviklingen, har jeg avtalt med næringsministeren at jeg besvarer dette spørsmålet.
En åpen og regelbasert verdenshandel er en grunninteresse for en liten, eksportrettet økonomi som Norge. Norge har også frihandelsavtaler med land hvis politiske system er annerledes enn vårt. Kina er Norges største handelspartner i Asia, både på eksport- og importsiden, og handelen er økende. En frihandelsavtale vil bidra til bedre betingelser for norsk næringsliv. Kina er og kommer til å være en av de største økonomiene i overskuelig fremtid. Da vil det være uklokt å ikke arbeide for å bedre betingelsene for norsk næringsliv i denne handelsrelasjonen.
Arbeidet med en handelsavtale med Kina startet allerede i 2008. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er svært endret siden da, og regjeringen følger denne utviklingen nøye, også i lys av dette arbeidet. Regjeringen er opptatt av å vurdere forhandlingene bredt og bruke den tiden vi trenger for å ivareta norske interesser. Krigen i Ukraina påvirker samtidig fremdriften og vurderingene som gjøres. Det er ikke berammet nye forhandlingsmøter.
Slik næringsministeren redegjorde for i sitt svar til Stortinget i juni, er norske forhandlingsmål og -posisjoner de samme overfor Kina som i andre frihandelsforhandlinger. Forhandlingene påvirker heller ikke vår vilje eller evne til å ta opp våre bekymringer med Kina. Vi har ved flere anledninger oppfordret Kina til å ta avstand fra Russlands angrepskrig og bidra til å få slutt på russiske krigshandlinger. Norge uttrykker jevnlig bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang, både bilateralt og multilateralt i FN. Det kan tillegges at menneskerettighetssituasjonen var bekymringsfull også på det tidspunktet Venstres næringsminister Iselin Nybø hadde ansvaret for pågående frihandelsforhandlinger med Kina.
Med den sikkerhetspolitiske situasjonene vi befinner oss i er det viktig for regjeringen å gjøre grundigere sikkerhetsvurderinger knyttet til handel og investeringer. Sikkerhetsloven gir oss mulighet til å stanse utenlandske investeringer og etableringer som truer norske sikkerhetsinteresser. Det er samtidig slik at sårbarheter knyttet til avhengighet av forsyningskjeder fra Kina og andre land er en utfordring vi må håndtere også uten en frihandelsavtale. For norsk økonomi er Kina både et marked i utvikling og en partner innen flere områder.. Samtidig vil vi ivareta egen sikkerhet. Det er en balansegang vi deler med svært mange land. Både EU og USA har utstrakt økonomisk samarbeid med Kina, samtidig som også andre hensyn ivaretas. Land som Sveits, Island, New Zealand og Australia har frihandelsavtaler med Kina, og Israel er for tiden i forhandlinger om dette.
I forholdet til Kina må vi fremme våre interesser og ivareta våre verdier og sikkerhet på en helhetlig måte, slik vi også gjør overfor andre land. Dette gjør vi også i tett samarbeid med våre nordiske og europeiske partnere, slik det legges opp til i Hurdalsplattformen. For at vi skal klare å løse de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor, trenger vi engasjement og samarbeid, også med Kina.