Guri Melby (V): Har dagens sikkerhetspolitiske situasjon medført endringer i regjeringens syn på behovet for en frihandelsavtale med Kina?
Begrunnelse
Norge har siden 2008 vært i forhandlinger om en frihandelsavtale med Kina. Vi mener at det er rimelig å legge til grunn at å oppfordre til handel med Kina har blitt mer risikabelt i dagens sikkerhetspolitiske situasjon grunnet den reelle muligheten for at Kina invaderer Taiwan og i så fall havner inn under et tøft sanksjonsregime. Videre blir det stadig tydeligere at Kina støtter Russland, og at landet for alle praktiske formål har akseptert Russlands angrepskrig mot Ukraina. Innenrikspolitisk blir Kina også stadig mer autoritært, og bedriver digital masseovervåkning av sine innbyggere og brutale overgrep mot uigurbefolkningen i øst. Samtidig bruker de internasjonale organisasjoner for å legge lokk på debatten om menneskerettighetsbrudd – slik som da FNs menneskerettighetsråd stemte mot å diskutere Kinas mulige forbrytelse mot menneskeheten i Xinjiang i oktober. På denne bakgrunn vil vi argumentere for at det under Kinas ledelse har vokst fram en autoritær modell for internasjonal utvikling - som står i direkte motsetning til den demokratiske samfunnsmodellen som Norge baserer sitt samfunn på. Det siste året har flere av våre allierte endret sin politikk på Kina. I fjor la EU sin frihandelsavtale med Kina på is, USA ser på Kina som sin største trussel, i NATOs nye strategi omtales Kina som en trussel, og Storbritannia har nylig begynt å omtale Kina som en trussel.