Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:290 (2022-2023)
Innlevert: 02.11.2022
Sendt: 02.11.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 09.11.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å få etablert en ordning som reduserer kapitalbindingen på prosjekter som bygges ved norske skipsverft gjennom risikoavlastning fra det statlige virkemiddelapparatet?

Begrunnelse

Finansieringsordningene for bygging av skip gjennom virkemiddelapparatet bidrar til å avlaste risiko for finansinstitusjoner og rederi. Samtidig er det ingen ordning som i tilstrekkelig grad avlaster skipsverftene. Dette gjør at likviditeten i verftene bindes opp under hele byggeperioden. Kapitalbindingen dette medfører gjør at det er vanskelig for verftene og bygge ordrereserve, og slik bidra til et høyt og stabilt aktivitetsnivå.
Denne likviditetsbindingen er også problematisk når prosjektenes risiko er lav. Regjeringen har så langt ikke kommet opp med en løsning på denne utfordringen selv om maritim sektor er satsingsområde både i grønt industriløft og i regjeringens ambisjoner om økt eksport gjennom “hele Norge eksporterer“.
Samtidig som ordningen foreløpig uteblir for norske skipsverft bidrar EKSFIN til finansiering og risikoavlastning for skip bygget på skipsverft utenfor EØS området, eksempelvis i Tyrkia. Det er for meg et paradoks at det norske virkemiddelapparatet bedre kan avlaste risiko for skip bygget på et Tyrkisk verft enn for et skip bygget på et norsk verft.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Regjeringen er opptatt av å skape jobber, trygge fremtidens velferd og bidra til å kutte verdens utslipp. Maritim industri er et av satsingsområdene i regjeringens Veikart for et grønt industriløft og i eksportreformen Hele Norge eksporterer, og den maritime politikken skal sikre gode vilkår for norsk maritim næring og legge til rette for aktivitet i hele verdikjeden.
Flere norske verft er i en utfordrende situasjon og i høst har næringsministeren og jeg holdt flere møter om situasjonen i og mulige tiltak for verftnæringen. Vi tar næringens utfordringer på største alvor. Det er snakk om store beløp når skip skal bygges, og da er finansiering en helt nødvendig forutsetning.
Næringen har foreslått en ordning som har som mål å bedre egenkapitalsituasjonen til verftene. Denne ordningen er til vurdering i departementet. Vi må i politikkutformingen vurdere forholdet til EØS-avtalen og det statsstøtterettslige handlingsrommet. EØS-avtalen er viktig for norsk næringsliv, og Europa er et viktig utemarked for norsk maritim næring.
Eksfin tilbyr finansiering av bygging av skip i Norge til bruk i Norge og til eksportrettede investeringer i Norge, bl.a. gjennom byggelånsgarantiordningen ved å gi garantier for bankenes byggelån til norske verft når disse bygger skip. Dette inkluderer garanti for forskudd fra rederi til byggingen. Eksfin må imidlertid holde seg innenfor rammene for lovlig statsstøtte ved at lån og garantier ytes på markedsmessige vilkår, dvs. at Eksfin må ha samme vilkår som og at betaling for risiko skal minimum være den samme som medvirkende bank eller finansinstitusjon krever.
Eksfin skal også finansiere eksport fra Norge og tilbyr finansieringsløsninger tilpasset ulike eksportbedrifter og næringer. Eksfin kan både finansiere eksport av sluttprodukter som skip og eksport av utstyr og tjenester som skal brukes til å bygge for eksempel et skip.
Maritim næring er et eksempel på en bransje der Eksfin i betydelig grad har finansiert skip som er bygget med betydelige norske underleveranse. Dette bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Finansieringsbeløpet fra Eksfin vil imidlertid kunne være høyere ved bygging i Norge, fordi finansieringsgrunnlaget er hele skipsbyggingskontrakten, og ikke begrenses til kun norske leveranser til det utenlandske verftet.
Til tross for et stramt handlingsrom i statsbudsjettet for 2023 vil regjeringen satse på maritim næring i tiden fremover. Regjeringen har foreslått å videreføre flere satsinger på dagens nivå og vil blant annet videreføre låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy. Andre virkemidler som kan stimulere til aktivitet i norsk verftindustri er blant annet å stille krav om lavutslippsløsninger. Regjeringen har påbegynt arbeidet med å kreve nullutslipp i nye anbud for ferger fra 2023, krav om lav- og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter fra 2025 og krav til lavere utslipp fra fartøy som benyttes innenfor havbruk, inkludert underleverandører. Vi vil i tillegg stille krav om lavutslipp fra 2025 og nullutslipp fra 2030 for offshore supply-skip. Regjeringen har også igangsatt en utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet for å stille kvalitetskrav i offentlige anskaffelser av fartøy, og rapporten vil være ferdig i januar.