Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:297 (2022-2023)
Innlevert: 02.11.2022
Sendt: 03.11.2022
Besvart: 11.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Er regjeringen i dialog med EU-kommisjonen om den forventede økningen i migrasjon over Middelhavet og Balkan-ruten, og hvilken rolle ønsker regjeringen at Norge skal ta?

Begrunnelse

Norge må være forberedt på at migrasjon til landet vil øke fremover. Både fra personer som flykter fra Ukraina og personer fra andre deler av verden. Den siste tiden, og særlig etter reiserestriksjoner fra koronapandemien er opphevet, synes det å være en økning i antall personer som forsøker å komme til Europa over Middelhavet. Dette er personer som vil trenge hjelp og støtte. Det pågår for tiden prosesser i EU for å håndtere denne situasjonen. Dette arbeidet er det også relevant for Norge å være aktive i.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Mange land i Europa opplever nå et migrasjonspress som følge av et økende antall migranter over Middelhavet og via vest-Balkan. Fra norsk side følger vi utviklingen nøye med tanke på endringer i det norske ankomstbildet. EU har pågående diskusjoner om situasjonen i Middelhavsområdet og på Balkan, herunder om tiltak i nærområdene og byrdedeling mellom europeiske land. Norge bidrar i det europeiske samarbeidet på flere måter til både langsiktige og mer kortsiktige løsninger.
For å møte den umiddelbare utfordringen med økt migrasjonspress mot middelhavslandene, har EU vedtatt en frivillig, midlertidig solidaritetsmekanisme for å avlaste land som mottar mange migranter. Mekanismen har tilslutning fra 18 av EUs medlemsland, samt Sveits, Liechtenstein og Norge. Det er lagt opp til ulike former for byrdedeling, med hovedvekt på relokalisering av asylsøkere. Norge har frivillig sluttet seg til denne europeiske innsatsen ved å tilby relokalisering av 200 asylsøkere. De som relokaliseres skal regnes på kvoten for overføringsflyktninger.
Denne relokaliseringsløsningen av asylsøkere er imidlertid et kortsiktig tiltak, og bidrar ikke til løsninger på lengre sikt. Prinsipielt mener regjeringen Schengen-områdets utfordringer knyttet til migrasjon må møtes med langsiktige og bærekraftige løsninger på europeisk nivå. Dette er norsk posisjon i pågående prosesser i Europa knyttet til bedre migrasjonshåndtering. Regjeringen støtter arbeidet i Europa med å forebygge ukontrollerte sekundærbevegelser og sikre jevnere fordeling av asylsøkere i Europa.
Norge og de øvrige Schengen-landene arbeider med å forbedre IKT-systemene sine. Tiltakene vil sørge for styrket grensekontroll, migrasjonskontroll og politisamarbeid. Norge og andre europeiske land vil slik bli bedre rustet til å forebygge, avverge og motarbeide grensekryssende kriminalitet, ulovlig migrasjon og terrorisme.
Avslutningsvis vil jeg fremheve vårt bidrag til varige løsninger gjennom EØS-midlene. Vi har over de siste 10 årene gitt omfattende bistand til å styrke håndteringen av migrasjon i berørte yttergrensestater i Schengen-området, herunder til Bulgaria og Hellas. På denne måten bidrar Norge til å sette landene bedre i stand til å håndtere både nåværende og fremtidig migrasjonspress.