Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:296 (2022-2023)
Innlevert: 02.11.2022
Sendt: 03.11.2022
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 11.11.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Hva er statsministerens syn på kravene fra Kielland-nettverket, og hvordan vil han nå følge opp saken på vegne av det offisielle Norge?

Begrunnelse

Statsministerens kontor har mottatt en henvendelse fra Kielland-nettverket med flere konkrete utfordringer som de ønsker statsministerens syn på.
Kielland-nettverket som består av etterlatte og overlevende etter Norges største industriulykke har den 22.09.2022 levert et «Krav om forhandlingsprosess for særskilt kompensasjonsordning for etterlatte og overlevende etter Kielland-havariet i 1980» hvor det etterlyses om myndighetene vil komme dem i møte på flere konkrete utfordringer som jeg gjengir under:

- Et signert brev fra stortingspresidenten til hver enkelt av de berørte etterlatte og overlevende
- Oversettelse av stortingets vedtak og beklagelse til engelsk, slik at de berørte med annen nasjonalitet får den samme rettigheten som de norske etterlatte og overlevende.
- Retten til informasjon må innebære at Kielland-nettverket må få tilgang til kontaktinformasjon til samtlige berørte. Riksrevisjonen skaffet til veie slik kontaktinformasjon til alle de norske berørte, men har avslått å dele denne informasjonen med Kielland-nettverket med henvisning til GDPR-reglene. Personvernhensyn må imidlertid veies opp mot retten de berørte har til all relevant informasjon.
- Driftstilskudd til Kielland-nettverket for å gjøre oss i stand til å utføre informasjonsarbeid og oppfølging av de to tiltakene Stortinget vedtok juni 2021: Helse-studie i samarbeid med Kielland-nettverket og et dokumentasjonsprosjekt ved Norsk Oljemuseum, også i samarbeid med Kielland-nettverket.
- En særskilt kompensasjonsordning

En kompensasjonsordning er viktig for de etterlatte og staten har tatt ansvar og opprettet ordninger tidligere. Jeg nevner blant annet nordsjødykkerne som måtte kjempe en årelang kamp for rettferdighet, og arbeidsmiljøskadde pioneroljearbeidere som var tema i Stortinget våren 2021 hvor det ble besluttet å opprette en særskilt kommisjon for videre arbeid.
Det er viktig at prosessen og resultatet har legitimitet blant de involverte uansett hvor lang tid det har gått.
Kielland-nettverket opplyser at de ikke har fått svar på sin henvendelse til Statsministeren.
I respekt for sakens alvorlighet så søker ikke undertegnede en politisk polemikk men vil utfordre Statsministeren på hans syn på henvendelsen og kravene han har mottatt fra Kielland-nettverket.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Spørsmålet fra representanten Gisle Meininger Saudland er oversendt fra statsministeren til arbeids- og inkluderingsministeren for besvarelse.
I etterkant av Stortingets behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken, jf. Dokument 3:6 (2020-2021) og Innst. 577 S (2020-2021), har Kielland-nettverket bl.a. henvendt seg til stortingspresidenten og til statsministeren om videre oppfølging av saken. Jeg viser bl.a. til brev av 22. september 2022 fra Kielland-nettverkets styre til statsministeren, med krav om en forhandlingsprosess for en særskilt kompensasjonsordning for etterlatte og overlevende etter Kielland-ulykken. Denne henvendelsen er nå til vurdering, og regjeringen vil komme tilbake til Kielland-nettverket om saken.
Nettverket henvendte seg også 22. april i år til stortingspresidenten og statsministeren bl.a. med spørsmål om driftstilskudd til Kielland-nettverket. Jeg kan opplyse om at Kielland-nettverket bl.a. i brev av 14. januar 2022, 24. januar 2022, 8. mars 2022 og 26. april 2022 har fått svar om at departementene ikke har bevilgninger til dette.
Regjeringen har for øvrig fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak 1156 og 1157 av 8. juni 2021, jf. Innst. 577 S (2020 – 2021). Som en oppfølging av anmodningsvedtak 1156, ble det i statsbudsjettet 2022 bevilget 2 mill. kroner til en studie i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Dette vedtaket har det imidlertid ikke vært mulig å følge opp videre, da Kielland-nettverket ikke har ønsket å bidra med sine erfaringer i arbeidet med studien. Når det gjelder anmodningsvedtak 1157, ble det i statsbudsjettet 2022 bevilget 8 mill. kroner til Norsk Oljemuseum. Oljemuseet har kompetanse og lang erfaring som setter dem i stand til å gjennomføre en historisk dokumentasjon om Alexander L. Kielland-ulykken og arbeidet i etterkant, med den hensikt å dokumentere opplevelsene sett fra overlevende og etterlattes ståsted. Dette arbeidet er godt i gang, og Kielland-nettverket har gitt uttrykk for at de setter pris på å kunne bidra i dette prosjektet, jf. brev av 22. april 2022 til statsministeren og stortingspresidenten.