Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:298 (2022-2023) Innlevert: 03.11.2022 Sendt: 03.11.2022 Besvart: 11.11.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Lars Haltbrekken (SV): Vi vil gratulere regjeringen med å ha meldt inn et nytt klimamål til FN. Men, som kjent er det ikke foreslått store nok utslippskutt i statsbudsjett for 2023, som sikrer at vi er på vei til å nå hverken det gamle klimamålet eller dette nye.Hvilke nye utslippskutt, som sikrer at vi når det nye klimamålet, vil regjeringen komme med når SV og regjeringspartiene møtes til budsjettforhandlinger mandag 7. november?
Espen Barth Eide: Takk! Norges forsterking av målet under Parisavtalen om å redusere utslippene med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990 gir et viktig signal til andre land om at Norge vil følge opp sin del av ansvaret med å forhindre farlige menneskeskapte klimaendringer.Spørsmålet hviler på feil premisser. Regjeringen viser i Regjeringens klimastatus og -plan (Grønn bok), hvilke utslippskutt vi forventer å få i 2023 av a) forslag i statsbudsjettet som legges fram og av b) politikk fremmet andre steder enn i statsbudsjettet. Dette følger av metodikken av å lage et klimabudsjett, nemlig å synliggjøre utslippseffekt av tiltak i statsbudsjettet isolert sett. Utslippskuttene er de samme uavhengig av om de fremmes som en del av statsbudsjettet eller gjennom andre beslutninger eller forslag fra regjeringen. Regjeringen følger utredningsinstruksen og vil på vanlig måte sende forslag til ny politikk på ordinær høring før implementering. Dette mener vi er en god forvaltningstradisjon i Norge som også gagner det langsiktige klimaarbeidet. Jeg kommenterer ikke budsjettforhandlingene i offentlige svar på skriftlige spørsmål, men ser fram til en god dialog på Stortinget.