Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:300 (2022-2023)
Innlevert: 03.11.2022
Sendt: 03.11.2022
Besvart: 11.11.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I Dagens Næringsliv 3. november kommer det fram at tre av landets fremste eksperter på oljeskatt, har gjort beregninger som viser at staten kunne fått 37 mrd. kroner mer i skatteinntekter, uten de gunstige oljeskattereglene som ble innført i 2020.
Er finansministeren enig i denne konklusjonen, dersom ikke hva mener han er feil i deres beregninger?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Våren 2020 ble det innført midlertidige regler i petroleumsskatten, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020), som innebærer at investeringskostnader samt en friinntekt på 24 pst. kan utgiftsføres umiddelbart i særskattegrunnlaget. Reglene omfatter investeringskostnader som pådras i 2020 og 2021, samt investeringskostnader som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent av departementet før 1. januar 2024. De midlertidige reglene innebærer også at skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kan kreves utbetalt.
Det var nødvendig å gjennomføre en teknisk justering av de midlertidige reglene fra 2022 som følge av omleggingen av særskatten til en kontantstrømskatt, jf. Prop. 88 LS (2021–2022), der bl.a. den formelle særskattesatsen ble økt. Friinntektssatsen ble i den forbindelse satt til 17,69 pst. Regjeringen foreslår i 2023-budsjettet å redusere friinntektssatsen til 12,4 pst.
Representanten viser til en artikkel fra Dagens Næringslivs papirutgave 3. november der det er tatt utgangspunkt i departementets beregningstekniske forutsetninger fra Prop. 1 LS (2022–2023) for å anslå provenyvirkningen over tid av å avvikle de midlertidige reglene fra 2023. Denne type beregninger er sensitive for forutsetninger. Gunstigere rammebetingelser kan gjøre flere investeringer lønnsomme. Det er ikke tatt hensyn til hvordan dette kan påvirke provenyet. Provenyberegningen er statisk, det vil si at det ikke er tatt hensyn til eventuelle atferdsvirkninger. Det er beregningsteknisk lagt til grunn at investeringene følger anslagene i budsjettet for 2023. Beregningen er svært usikker, særlig siden den baserer seg på forutsetninger om omfanget av investeringer flere år frem i tid. Anslaget må derfor tolkes med varsomhet.
Provenyet fra petroleumsskatten inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, som overføres Statens pensjonsfond utland. En avvikling av de midlertidige reglene vil dermed ikke påvirke handlingsrommet i 2023-budsjettet.