Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:303 (2022-2023)
Innlevert: 03.11.2022
Sendt: 03.11.2022
Besvart: 10.11.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Gitt erfaringene med tilsyn med kommersielle privatskoler, hvordan ser ministeren for seg at mer tilsyn med kommersielle barnehager skal løse problemene med superprofitt i barnehagesektoren?

Begrunnelse

De kommersielle barnehagene har vist seg å være svært kreative i å finne måter å ta penger bort fra barna. Det det ikke er utbyttene som gir velferdsprofitørene den største gevinsten, selv om det er snakk om høye beløp. I 2018 gikk de private barnehagene med 1,2 mrd. kroner i overskudd. 10 pst. – 120 mill. kroner – gikk i utbytte til eierne, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Kunnskapsministeren uttaler til både E24 02.11 og Klassekampen 03.11 at problemene med superprofitt og den påfølgende Sveits-flyttingen til eierne av Læringsverkstedet skyldes for svak kontroll og tilsyn med private barnehager.
Samtidig har det versert en sak i Klassekampen om hvordan privatskolekjeden Akademiet bruker offentlige tilskuddspenger. Utdanningsdirektoratet (Udir) påpeker at de stadig ser en stor udekket risiko for brudd på regelverket for privatskolene og at de ikke åpner tilsyn i flere tilfeller selv om det er indikasjoner på regelbrudd, på grunn av kapasitet. Forliket mellom Akademiet og Kunnskapsdepartementet forplikter departementet til å ikke føre tilsyn for årene 2015 til 2019. At dette ikke har noen sammenheng med kapasiteten til å føre tilsyn virker usannsynlig.
Ifølge Udir går 17 000 elever på norske private videregående skoler, altså der de store kommersielle aktørene i sektoren gjør seg gjeldende. Det går 133 000 barn i private barnehager, og de kommersielle barnehagekjedene Læringsverkstedet, Espira og FUS eier alene 830 av disse barnehagene.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det er viktig at vi fra 1. januar 2022 fører et nasjonalt tilsyn med økonomien i private barnehager. Utdanningsdirektoratet, som allerede fører tilsyn med de private skolene, fører nå også tilsyn med de private barnehagene. Jeg er imidlertid enig med representant Bae Nyholt om at økonomisk tilsyn ikke er tilstrekkelig for å løse problemene i barnehagesektoren. Det var noe av bakgrunnen for at regjeringen la frem en lovproposisjon med innstramminger for private barnehager tidligere i år, se Prop. L 82 (2021-2022) Endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m. og Innst. 403 L (2021-2022). Forslagene fikk flertall. Dermed har stortingsflertallet sikret full åpenhet om økonomien i private barnehager. Vi fjernet muligheten for å ta opp dyre interne lån i konsernene og at barnehagene kunne ta opp lån andre steder enn i bank. Vi fjernet også muligheten til å drive annen virksomhet i barnehagen. Og vi innførte meldeplikt til kommunene og Utdanningsdirektoratet hver gang barnehagene gjør organisatoriske endringer. I tillegg startet det økonomiske tilsynet opp sin virksomhet 1. januar i år.
Vi har et solid kunnskapsgrunnlag som viser at det er behov for et tydeligere og strengere regelverk for private barnehager. Solberg-regjeringen satte ned både Storberget-utvalget og velferdstjenesteutvalget som leverte grundige rapporter i 2020 og 2021. I tillegg har vi en rekke eksterne rapporter som er bestilt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Velferdstjenesteutvalget og Telemarksforsking finner at privat barnehagedrift samlet sett er mer lønnsomt enn de fleste andre private velferdstjenester, også mer lønnsomt enn andre sammenlignbare næringer med samme kapitalbehov. Velferdstjenesteutvalget mente at den relativt høye lønnsomheten i private barnehager kan tilsi at kommunene har utbetalt unødvendig mye i offentlige tilskudd til private barnehager samlet sett siden 2011.
Jeg registrerer for øvrig at private eiere som har solgt byggene sine til utlandet gir uttrykk for at lønnsomheten i norske barnehager er lav, og at den nærmer seg null. Det gjør meg særlig bekymret når norske barnehageeiere velger å omstrukturere virksomhetene, selge eiendom og leie tilbake lokalene og at dette resulterer i dårlig økonomi for barnehagene. Særlig med tanke på at barnehagene ser ut til å beholde vedlikeholdsforpliktelsene. Tallene viser at det er betydelig dyrere å leie lokaler enn å eie byggene selv. Det kan bety at private barnehageeiere velger å foreta bedriftsøkonomiske strategiske tilpasninger som ikke nødvendigvis er til beste for barnehagene og barna.
Solberg-regjeringen sendte en rekke forslag om endringer i barnehageloven på høring, men de kom aldri så langt at lovforslagene ble lagt fram for Stortinget. Det har ikke vært politisk vilje for lang å gjøre noe med den uheldige utviklingen som vi alle har vært klar over i flere år. Det er det til syvende og sist barna i barnehagen som taper på.
Vi mener derfor det er på høy tid å utvikle et moderne styrings- og finansieringssystem for barnehagesektoren. Departementet er i gang med en gjennomgang av styrings- og finansieringssystemet som skal være klar i 2023.