Turid Kristensen (H): Statsråden har uttalt at Lovavdeling i Justis- og beredskapsdepartementet har «velsignet» lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi rettet mot samtykkende voksne.
Kan statsråden gjøre rede for hvilken form samarbeidet mellom departementet og Lovavdelingen har hatt, hvorfor departementet ikke har bedt om en ny tolkningsuttalelse og legge frem dokumentasjon som bekrefter at Lovavdelingen har kommet til en ny konklusjon på spørsmålet om avveiningene mot menneskerettighetene når det gjelder samtykkende, voksne personer?
Begrunnelse
Det er bred enighet om at konverteringsterapi skal forbys, og det er gledelig at statsråden følger opp Solberg-regjeringens arbeid med å få på plass et slikt forbud. Jeg deler statsrådens ønske om å beskytte enkeltpersoner mot handlinger som potensielt kan medfører skade på enkeltindivider, fysisk og psykisk, og som bidrar til stigmatisering og økt press mot grupper. Dette gjelder ikke minst grupper som allerede er sårbare, noe undersøkelser om skeives livsvilkår bekrefter at absolutt er tilfelle for dem.
Et sentralt spørsmål i arbeidet med lovforslag om forbud mot konverteringsterapi er hvorvidt et slikt forbud også kan omfatte et forbud mot voksne personer som har gitt sitt samtykke. Lovavdelingen uttalte i forbindelse med Solberg-regjeringens arbeid med dette at et totalforbud «trolig» vil innebære et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv og religionsfrihet og på generell basis «trolig» vil utgjøre et uforholdsmessig inngrep i menneskerettighetene. Lovavdelingens tolkningsuttalelse er offentliggjort på Justis- og beredskapsdepartementets nettside.
I en artikkel i Minerva 3. november fremkommer det at statsråden har uttalt at Lovavdelingen har «velsignet» den nye lovforslaget, og at dette også gjelder lovforslagets bestemmelser om samtykkende voksne personer. I samme artikkel fremkommer det oppsiktsvekkende nok også at Lovavdelingen ikke har villet bekrefte at den har «velsignet» det fremlagte lovforslaget. Lovavdelingen uttaler også til Minerva at den ikke har avgitt en tolkningsuttalelse om det siste høringsforslaget, og at avdelingen derfor ikke har uttalt seg selvstendig om saken.
Dette reiser spørsmålet om på hvilken måte departementet og Lovavdelingen har samarbeidet om det reviderte lovforslaget, og hva departementet bygger sin forståelse av at Lovavdelingen har gitt sin «velsignelse» på. Det reiser også spørsmål ved hvorfor departementet ikke har bedt om en ny tolkningsuttalelse i forbindelse med de endringene som er foreslått, og hvordan departementet har kommet frem til konklusjonen om at dette forslaget – i motsetning til forslaget som var lagt frem av Solberg-regjeringen – juridisk ikke vil utfordre menneskerettighetene.