Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:332 (2022-2023)
Innlevert: 06.11.2022
Sendt: 07.11.2022
Besvart: 14.11.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringen omkalfatrer skattesystemer over natten, noe med tilbakevirkende kraft. Samtidig er strømprisene skyhøye og problematiske på andre året, uten at regjeringen har noen gode løsninger som hjelper det brede næringslivet, verken med strømstøtte, eller fastpriser hvor forskrifter enda ikke er klare.
Kan statsråden fortelle hvordan næringslivet kan planlegge, budsjettere, legge strategier eller beslutte investeringer når alle store faktorer fra regjeringen kort tid før nyttår fremdeles er uavklart?

Begrunnelse

Regjeringens statsbudsjett for 2023 kommer med store endringer og omkalfatringer i skattesystemer, hvorav flere med tilbakevirkende kraft., noe som skaper usikkerhet og øker risikoen. Tidligere tiders brede forlik og gode prosesser før store skatteendringer er skrotet av denne regjeringen, og Norges rykte som forutsigbart og stabilt land for næringslivet har fått seg et skudd for baugen de siste uker med regjeringens forslag.
Strømprisene er fremdeles skyhøye uten at regjeringens løsninger er klar, noe som gjør alt av planlegging ekstremt utfordrende og uforutsigbart for næringslivet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Ekstraordinære forhold har ført til uvanlig høye priser på strøm og en rekke andre innsatsfaktorer det siste året. Dette har ført til økte kostnader både for husholdninger og bedrifter. Jeg har stor forståelse for at situasjonen kan oppleves som krevende og uforutsigbar for næringslivet. Samtidig er aktiviteten i norsk økonomi høy. Sysselsettingen har det siste året steget kraftig, og arbeidsledigheten i Norge har ikke vært lavere siden 2008. Selv om farten i økonomien ser ut til å avta noe, har vi en prisvekst som ikke har vært høyere siden 1980-tallet.
I 2023 vil utgiftene i statsbudsjettet vokse betydelig på viktige områder, og betydelig mer enn den underliggende veksten i statens inntekter fra fastlandsøkonomien. Gapet er på flere titalls milliarder kroner. Samtidig må oljepengebruken reduseres for å dempe presset i norsk økonomi. Dersom finanspolitikken ikke spiller på lag med pengepolitikken, kan det bli nødvendig å heve rentene mye og raskt fremover. Vi har i realiteten to måter å tette gapet mellom inntektene og utgiftene på; enten gjennom store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger.
I lys av denne situasjonen har regjeringen lagt vekt på en ansvarlig og rettferdig økonomisk politikk som gir trygghet både for folk og næringsliv. Derfor har vi i statsbudsjettet foreslått grep på skatteområdet for å sikre bedre fordeling av verdier som skapes med basis i våre felles ressurser, herunder blant annet innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økning i grunnrenteskatten på vannkraft og en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene. Dette er næringer som har store inntekter fra bruk av våre felles ressurser og som har rygg til å bidra mer, og hvor spesielt kraftnæringen har ekstraordinære inntekter på grunn av situasjonen i energimarkedene.
Slik kan vi sørge for et budsjett som går opp, uten at vi gjør betydelige kutt i grunnleggende velferdsordninger og -tjenester, setter skatter og avgifter opp for bredden av norsk næringsliv, eller øker inflasjonspresset. På denne måten ivaretar vi hensynet til stabilitet og forutsigbarhet for bredden av næringslivet. Men jeg vil også være tydelig på at vi er inne i en krevende tid nasjonalt og internasjonalt, med krig og energikrise i Europa. Slike internasjonale forhold vil, uavhengig av regjeringens politikk, kunne gi økt usikkerhet for bedrifter. Det vi kan gjøre er å bidra til trygghet for husholdninger og bedrifter, og det har vært en prioritet i budsjettet vi har lagt frem.
Som representanten viser til, har regjeringen foreslått flere strømtiltak overfor næringslivet, herunder blant annet forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten på vannkraft som skal legge bedre til rette for at sluttbrukere får tilgang til fastprisavtaler, og en tilskuddsordning og lånegarantiordning for strømintensive bedrifter.
Forslaget om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten på vannkraft ble fremmet i statsbudsjettet. I Prop. 1 S Tillegg 2 (2022-2023) som ble lagt frem 10. november 2022, har regjeringen klargjort forslaget, herunder blant annet med hensyn til maksimalt prispåslag som skal være tillatt i fastprisavtalene som omfattes av forslaget. Med disse klargjøringene bør bransjen nå ha den informasjonen som trengs for å kunne tilby denne type avtaler, som mange norske bedrifter har signalisert at de ønsker seg. Det er i den sammenheng gledelig å se at flere strømselskaper nå har varslet at de snart vil starte salg av fastprisavtaler til sluttbrukere i bedriftsmarkedet, jf. blant annet pressemelding fra Statkraft og Fjordkraft om dette av 10. november 2022. For ordens skyld viser jeg til at forslaget om nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten for vannkraft krever lovendring, og det kan ikke fastsettes forskrifter før Stortinget har fattet vedtak i saken.
Når det gjelder energitilskuddsordningen og lånegarantiordningen for strømintensive bedrifter, som foreslått av regjeringen i Prop. 142 S (2021-2022) og som Stortinget fattet vedtak om 27. oktober 2022, vil jeg vise til at lånegarantiordningen nå er operativ etter godkjenning fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Strømintensive bedrifter med likviditetsproblemer kan dermed lettere få hjelp av banken sin gjennom ordningen. Videre sendte regjeringen 4. november 2022 utkast til forskrift for energitilskuddsordningen på offentlig høring, med høringsfrist 11. november 2022, og vi arbeider med å vurdere høringsinnspillene og vil fastsette forskriften innen kort tid.