Himanshu Gulati (FrP): Er statsråden enig i at det viktigste med «samlet anlegg»-regelen er å sikre en forsvarlig ledelse ved hver enkelt skole, vil hun se på regelverket/tolkningen av «samlet anlegg»-kravet i loven slik at regelen ikke medfører at godt begrunnede pedagogiske modeller ikke kan gjennomføres, er hun enig i at «samlet anlegg»-begrepet må vurderes opp mot formålet i privatskoleloven for øvrig, der bl.a. avstand, forsvarlig ledelse og pedagogisk innretning også må vektlegges, og vil hun ta initiativ til en dialog med Montessori Norge i saken?
Begrunnelse
Drøbak Montessori skole bygget i 2018 en ny ungdomsskole i Drøbak. Ungdomsskolen ble bygget på samme tomt som den forrige ungdomsskolen hadde stått. Den nye ungdomsskolen har høstet mye ros for både utformingen som basert på pedagogiske prinsipper og samspill med naturen. Ungdomsskolen var dessuten det første «Powerhouse» prosjektet som lever opp til Powerhousedefinisjonens strenge miljøkrav.
På Drøbak ungdomsskole går også 7. trinn på selve ungdomsskolen. Dette fordi det ifølge Montessori skolens pedagogiske plan starter det 3. utviklingstrinnet i 12-års alderen.
Nå møter skolen derimot utfordringer på det mer byråkratiske planet. Utdanningsdirektoratet mener at ungdomsskolen og barneskolen må bli to ulike rettssubjekter, altså to ulike selskaper. Dette fordi skolene ligger for langt fra hverandre for å oppfylle kravet om «samlet anlegg» i privatskoleloven § 2-4.
Ungdomsskolen ble første gang godkjent i 2005, mens samlet anlegg kravet kom inn i lovverket i 2007. Bakgrunnen for «samlet anlegg»-kravet var å forhindre kjeder som drev fjernundervisning. Når ungdomsskolen ble bygget opp på nytt, fordret det imidlertid ny søknad om tillatelse, men nå var regelverket endret slik at skolene måtte ligge samlet. Ungdomsskolen ligger 1,3 km fra barneskolen, og område mellom skolene er stort sett kommunale idrettsanlegg og andre skoler, samt noen friluftsområder.
Både ungdomsskolen og barneskolen har hver sin pedagogiske leder, slik at elevens nærhet til skoleledelsen er godt ivaretatt. Det er ingen tvil om at skolens stedlige ledelse oppfyller kravene til skolens ledelse i privatskoleloven. Kravet om at det skal være to forskjellige rettssubjekt vil slik representanten ser det, kun medføre økte administrasjonskostnader og gjøre det vanskelig å gjennomføre Montessori skolens pedagogiske modell som innebærer 3 ulike utviklingstrinn som medfører at 7. trinn går på Ungdomsskolen.
Vedtaket fra UDIR er nå påklaget av Drøbak Montessori skole AS, og saken er nå oversendt kunnskapsdepartementet for klagebehandling.
I lokalavisen Amta 19.10.22 kan vi lese at Montessori Norge ønsker et møte med departementet for å avklare regelverket, som de mener er viktig for sin pedagogiske innretning.