Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:350 (2022-2023)
Innlevert: 08.11.2022
Sendt: 09.11.2022
Besvart: 14.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva er status for statsrådens gjennomgang av godtgjøringsreglene i vergemålsforskriften, og når kan det ventes at eventuelle endringer vil bli gjennomført?

Begrunnelse

Det vises til mitt skriftlige spørsmål nummer 1412 (2001-2002) av 01.03.22 og statsrådens besvarelse av 07.03.22. Temaet for spørsmålet var reglene for godtgjøring av verge i saker der en person er under offentlig vergemål, på bakgrunnen av et urimelig eksempel fra min egen valgkrets. Situasjonen der er at to små barn i fosterhjem i realiteten får redusert sin voldsoffererstatning, fordi de etter gjeldende regler må dekke godtgjøringen av sine offentlig oppnevnte verger frem til erstatningen kommer under vergemålsforskriftens formuesgrense på 50.000kr. Dette betyr i praksis at de utbetalte erstatninger fra staten på kr. 75.000 blir redusert med 25.000 for hver av dem.
I statsrådens svar uttrykkes det forståelse for problemstillingen, og det vises til Stortingets anmodningsvedtak om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen. Videre at statsråden noterer seg problemstillingen, og tar denne med seg til gjennomgangen av godtgjøringsreglene.
Det er nå fremmet en proposisjon om endringer i vergemålsloven – Prop. 141 L (2021-2022). Men det er meg bekjent ikke foreslått eller foretatt noen endringer i bestemmelsene om godtgjøring i vergemålsforskriften. Det bes derfor om en redegjørelse for status i statsrådens gjennomgang av godtgjøringsreglene, og når det kan forventes at en eventuell endring vil bli gjennomført.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Departementet er i gang med den helhetlige gjennomgangen av vergemålsordningen som Stortinget har bedt om i anmodningsvedtak nr. 848 (2020–2021). Som jeg ga uttrykk for i mitt svar til stortingsrepresentanten i spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1412 (2021–2022), skal denne gjennomgangen også omfatte vergemålsforskriftens regler om godtgjøring til verge.
Jeg har stor forståelse for at det ønskes fremdrift på dette området, særlig i lys av den typen situasjoner som er vist til i begrunnelsen for spørsmålene. Samtidig er det viktig for meg å se helhetlig på reglene om godtgjøring til verge. Jeg vil i den forbindelse vise til at departementet sendte på høring forslag til endringer i godtgjøringsreglene i vergemålsforskriften i 2020. Tilbakemeldingene spriker, og ingen løsning peker seg ut som det opplagte valget.
På bakgrunn av høringen, høringssvarene og den utviklingen som har vært på vergemålsområdet i tiden etter at forslagene ble hørt, er det behov for å vurdere også andre og supplerende forslag til endringer i godtgjøringsreglene. I tillegg innebærer endringer i godtgjøringsreglene økonomiske konsekvenser for både privatpersoner og staten, slik at eventuelle kostnadsmessige utslag for staten må vurderes i de ordinære budsjettprosessene. Status for gjennomgang av godtgjøringsreglene er med andre ord at dette arbeidet pågår. Det er imidlertid for tidlig for meg å si noe om når eventuelle endringer kan gjennomføres.
Avslutningsvis vil jeg for ordens skyld gjenta fra mitt tidligere svar til representanten, at vergemålsmyndigheten har adgang til, når hensynet til personens betalingsevne tilsier det, å beslutte at hele eller deler av godtgjøringen skal dekkes av statsforvalteren, også i tilfeller der statsforvalteren ikke har plikt til å dekke godtgjøringen. Dette er riktignok en snever unntaksbestemmelse, men samtidig en viktig sikkerhetsventil.