Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:362 (2022-2023)
Innlevert: 09.11.2022
Sendt: 09.11.2022
Besvart: 21.11.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan samferdselministeren leggje fram status for arbeidet ikring utvikling av flytende ferjekaier og om dette er realistisk og kva som skal til for å kunne få noko slikt godkjent til bruk?

Begrunnelse

Det er tidligere vore arbeid med muligheita for flytende ferjekaikonstruksjoner.
Det har den siste tiden vore stille ikring dette temaet, og flytende ferjekaier kunne vore eit meget godt alternativ mange stader i landet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Utviklingsarbeidet for flytande ferjekaiar blir leia av respektive byggherrar og/eller private aktørar. Statens vegvesen deltek ikkje i utviklinga av flytande ferjekaiar per i dag, men har handsama to konsept frå andre byggherrar, i samsvar med vegnormal N400 Bruprosjektering, pkt. 2.5,:

- Flytende ferjekaibru – hvor tradisjonelle hydrauliske heisetårn på ferjekaibrua erstattes med flytende heiseanordning (pongtonger)
- Flytende ferjekai – hel flytende ferjekai (hele «landarealet»; anlegg for ferjekaibru og tilleggskai, utformet av pongtonger) med ferjekaibru styrt ved tradisjonelle hydrauliske heisetårn.

Statens vegvesen opplyser at den generelle tilbakemeldinga er at desse løysingane kan gjennomførast, men det vil vere føremålstenleg å gjennomføre ny kontroll av konsepta før ev. detaljprosjektering blir sett i gang. Det blir anbefalt at det på dette stadiet er føremålstenleg å vurdere pilotprosjekt da vegeigar/byggherre kan bidra til utarbeidinga av ytterlegare føresetnader og gjere avklaringar som er nødvendige for vidare vurdering. Dette kan til dømes vere nødvendige lastføresetnader (trafikklast, sambandsstorleik mm.), bruksområde, kostnadsrammer og ev. føringar for drift og vedlikehald).
Det konseptet som har kome lengst er flytande ferjekaibru på Eidshaug ferjekai, der det er Trøndelag fylkeskommune som er byggherre. Statens vegvesen informerer om at løysinga verkar godt gjennomarbeida, og at det ikkje er avdekka store utfordringar som kan vere til hinder for at detaljprosjektering kan starte. Ein ventar bestilling av kontroll til teknisk godkjenning, der teknisk godkjenning av arbeidsgrunnlaget vil skje på grunnlag av gjennomført prosjekteringskontroll av ferdig utarbeida prosjekteringsmateriale.