Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:363 (2022-2023)
Innlevert: 09.11.2022
Sendt: 10.11.2022
Besvart: 18.11.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Bufdir har nylig gjort en kartlegging av etteradopsjonstilbud til adopterte og familiene deres, og tettere oppfølging anbefales. I tillegg utfordres myndigheten på om alle adopsjoner er til barnets beste.
Vil regjeringen jobbe for en uavhengig gransking av utenlandsadopsjoner, og på hvilken måte vil statsråden sørge for tilstrekkelige etteradopsjonstiltak?

Begrunnelse

Det er viktig at utenlandsadopterte får ivaretatt sine grunnleggende menneskerettigheter og at de får den beste forutsetningen for et godt oppvekstmiljø. I sin rapport «Etteradopsjonstilbud til adopterte og familiene deres. Kartlegging av behov og forslag til tiltak» anbefaler Bufdir foreldrestøttende kurs, bedre helseoppfølging og mer hjelp fra myndighetene til utanlandsadopterte og adoptivforeldrene deres. Statsråden inviterte organisasjoner til innspillsmøte om etteradopsjonstiltak i juni, men lite har skjedd i saken etter dette.
Organisasjoner som jobber for adoptertes rettigheter ønsker en uavhengig gransking av utenlandsadopsjoner som er gjennomført i Norge. Flere adopterte forteller om forfalskede adopsjonsdokumenter, usanne bakgrunnshistorier og uriktige fødeforeldre. Andre opplever store mangler i dokumentasjonsgrunnlaget.
Statsråden har tidligere understreket at adopsjon skal være til barns beste, men da må de grunnleggende menneskerettighetene være prioritert. Barn må beskyttes fra menneskehandel/illegale adopsjoner og retten til en trygg oppvekst må ivaretas.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg er einig med representanten i at det er særs viktig å sørge for trygge utanlandsadopsjonar og at utanlandsadopsjon skjer i tråd med barnekonvensjonen og Haagkonvensjonen 1993.
Fleire europeiske land har sett i gang eller gjennomført undersøkingar på feltet. Det er avdekt ulovlegheiter i adopsjonar til andre land, noko vi må ta på alvor. Regjeringa vil i 2023 starte opp arbeidet med ein gjennomgang av systemet for utanlandsadopsjonar. Gjennomgangen skal skje i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og vil ta utgangspunkt mellom anna i andre lands undersøkingar. Gjennom denne undersøkinga vil vi kunne sjå om Noreg har samarbeidd med same aktørar som det er funne ulovlegheiter ved i andre lands gjennomgangar. Viss den gjennomgangen eg no foreslår gir klare haldepunkt for at noko ulovleg har skjedd i adopsjonar til Noreg, vil eg vurdere behovet for ytterlegare undersøkingar.
Eg viser til at Bufdir har kompetanse og kontaktar i opphavslanda og land som allereie har gjennomført undersøkingar. Erfaringa frå Danmark er òg, etter det eg er opplyst, at dei ikkje har fått klager på at den danske sentralstyresmakta utførte undersøkingane sjølv.
Departementet tar sikte på at gjennomgangen av utanlandsadopsjonar skal starte i 2023, med ei tidsramme på inntil halvanna år.
Representanten viser til behovet for etteradopsjonstilbod til adopterte og familiane deira og Bufdirs kartlegging av dette. Forsking viser at dei adopterte og familiane deira har samansette behov og at ikkje alle adopterte får den hjelpa dei har behov for. Fleire av dei treng særskilt oppfølging. Etteradopsjon har etter mi meining ikkje blitt tatt nok på alvor fram til no. Eg har derfor prioritert 3,5 mill. kroner til nye adopsjonstiltak i 2023. I 2023 får vi mellom anna på plass foreldrestøttande etteradopsjonskurs og bistand til søk etter biologisk opphav som var tilrådde tiltak frå Bufdir. Eg vil deretter vurdere det vidare behovet for styrka innsats i åra framover når det gjeld etteradopsjonstiltak.