Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:367 (2022-2023)
Innlevert: 10.11.2022
Sendt: 11.11.2022
Besvart: 18.11.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan vil statsråden følge opp Forbrukerrådets rapport om gebyrfabrikker, som avslørte både overprising og overproduksjon av fakturagebyrer?

Begrunnelse

Familie- og kulturkomiteen ble i et møte med Forbrukerrådet orientert om deres rapport om gebyrfabrikker. Rapporten dokumenterer hvordan overprisede fakturagebyrer i primærhelsetjenesten har blitt en stor inntektskilde for tredjepartsselskaper som leverer betalingsløsninger til fastlegekontorene. Praksisen er utbredt, selv om det har vært en politisk målsetting at betaling på fastlegekontor ikke skal ilegges gebyrer.
Gebyrer i primærhelsetjenesten er Helse- og omsorgsdepartementets ansvar. Ingvild Kjerkol har opplyst om at hun har gitt Helsedirektoratet i oppdrag om å se på forholdet og presisert at det ikke skal være høy egenbetaling i helsetjenesten. Komiteen er også gjort kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet har sendt brev til blant annet Barne- og familiedepartementet om saken og Forbrukerrådets rapport.
Høye fakturagebyrer er utbredt i mange bransjer og påfører forbrukere unødvendige kostnader. Å sende fakturaer digitalt har nær ingen kostnad for utsteder, men det er ikke uvanlig med fakturagebyrer opp mot 70 kroner. Dette fremstår som urimelig overfor forbrukere som enten blir manipulert til å velge faktura eller som av andre grunner ønsker eller har behov for å betale via faktura.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Som forbrukarminister er eg oppteken av at det finst gode forbrukarrettar og at forbrukarane er verna mot urimeleg høge fakturagebyr. Eg har sett Forbrukarrådets rapport om gebyrfabrikkar av 10. juni, og den viser at det i nokre bransjar er eit problem med høge fakturagebyr.
Helseregelverket har i dag reglar mot høge fakturagebyr, men rapporten frå Forbrukerrådet indikerer at gjeldande reglar ikkje i tilstrekkeleg grad beskyttar mot ein praksis med høge fakturagebyr. Justis- og beredskapsdepartementet opplyser om at det i den nye finansavtalelova, som vil tre i kraft frå nyttår, er reglar i § 2-4 som er venta å løyse problemet med høge fakturagebyr på formuerettens område, til dømes avtalar om telekom, straum og parkering. Det heiter her at gebyr ikkje kan overstige betalingsmottakarens faktiske kostnadar ved bruk av eit betalingsmiddel eller dei faktiske kostnadene ved å sende ei rekning.
Forbrukarrådets kritikk av gebyrproduksjon byggjer i stor grad på at gebyra synest å vere vesentleg høgare enn kostnadane. Eg meiner difor at den lovendringa som trår i kraft ved årsskiftet vil vere eit viktig verktøy for å få bukt med høge fakturagebyr som særleg rammar sårbare grupper.
Vi bør sjå korleis regelen verkar og gje tilsynsorgana høve til å følgje den opp før det vurderast ytterlegare endringar av regelverk.