Andreas Sjalg Unneland (SV): Viser til maktmiddelutvalgets rapport, og utvalgsleders egne gjennomføringer av spørreundersøkelser.
I hvilken grad vil regjeringen bruke disse spørreundersøkelsene i sin vurdering av om det skal innføres generell bevæpning av politiet?
Begrunnelse
Mandag 7. november la maktmiddelutvalget frem en utredning. Der har flertallet gått inn for en anbefaling om at norsk politi skal bevæpnes permanent. Flertallet besto av fire politiansatte i tillegg til utvalgsleder, professor og tidligere politihøyskolelærer Pål Arild Lagestad. I etterkant av fremleggelse har det kommet frem at to spørreundersøkelser laget av utvalgsleder selv, og delt på hans sosiale medier og e-post, er en del av grunnlaget for anbefalingen om bevæpning.
Den ene undersøkelsen sendte han til kolleger og tilfeldig utvalgte politifolk. Det var svært få respondenter på begge spørreundersøkelsene som ble sendt ut, spørreskjema nummer 2. mottok kun svar fra 22 % av deltakerne, men dette hindret allikevel ikke utvalget i å bruke svarene som faglig vitenskapelig grunnlag i sin utredning. Utvalgsleder forklarer at undersøkelse nummer 1. ble lagt ut i sosiale medier fordi de «ikke hadde tid» til å sende den ut til ett mer tilfeldig utvalg.
Mindretallet i utvalget har pekt på at de er sterkt kritiske til spørreskjemaene og de påpeker at utredningen har metodiske svakheter.
Om norsk politi skal bevæpnes eller ikke er en stor beslutning. Da trengs det forskningsbaserte og representativ data for å ta en slik beslutning. Det er derfor svært oppsiktsvekkende at undersøkelser som ikke kan karakteriseres som representative og som er gjennomført i hastverk brukes som faglig grunnlag for en slik beslutning.
Mindretallet mente at man ikke kunne bruke undersøkelsene i det hele tatt, fordi de ikke kunne svare på det man lurte på. Mindretallet påpeker at:
«enten så tilfredsstiller undersøkelsen de vitenskapelige kriterier som gjelder, og da kan man bruke den, eller så gjør den det ikke, og da bruker man den ikke. Da kan man ikke trekke slutninger fra den. Det er ingen mellomting når det er tale om så mange metodiske og substansielle mangler som her.»
I forskningsbaserte undersøkelser så skal utvalg trekkes tilfeldig for å sikre et representativt grunnlag, dette har ikke skjedd i dette tilfellet. At utvalg baserer seg på slikt faktagrunnlag kan i stor grad bidra til å svekke tilliten til slike utvalg når kunnskapsgrunnlaget blir henta inn på en useriøs måte.