Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:384 (2022-2023)
Innlevert: 11.11.2022
Sendt: 14.11.2022
Besvart: 21.11.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Kan ministeren si noe om hvor lang frist vi har på oss til å rette opp manglene vi har for å nå kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og hva er i verste fall konsekevensene av å ikke holde oss innenfor fristen, og risikerer vi å måtte betale bøter?

Begrunnelse

På regjeringens nettside fra 14.04.2021 under "Samferdselsdepartementet har svart ESA om tunnelsikkerhetsdirektivet" fant jeg følgende informasjon:

"EFTAs overvåkingsorgan (ESA) fører tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført i og etterlevd av EØS/EFTA-statene.
Tunnelsikkerhetsdirektivet pålegger EØS-statene å sørge for at alle tunnelene, som omfattes av direktivet, oppfyller minimumskrav til sikkerhet innen gitte frister. For Norges del var fristen for å oppgradere tunnelene 30. april 2019. Oppgraderingsplikten gjelder 131 tunneler på TEN-T-veinettet. Norge har oppgradert flertallet av tunnelene. Ved utgangen av 2021 vil det imidlertid gjenstå 49 tunneler som ikke er oppgradert."

Videre:

"I april 2020 besluttet ESA å åpne traktatbruddsak."

Norge har her i sitt svar til ESA vist til at i NTP for 2022-2033 (NTP) er det lagt opp til å utbedre de siste tunnelene som gjenstår. Etter at statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem kan det se ut som om flere av disse tunellene som trenger oppgradering for å følge tunellforskriftene er utsatt. Flere av disse tunellene inngår i prosjektet Mørsvikbotn-Megården (Sørfoldtunellene) på E-6 i Nordland.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Tunnelsikkerhetsdirektivet trådte i kraft i april 2004, og gjelder for tunneler lengre enn 500 meter på TEN-T-vegnettet. Norge har det nest største omfanget av vegtunneler i Europa. 182 av dem omfattes av direktivet, som ble gjennomført i norsk rett ved fastsettelse av tunnelsikkerhetsforskriften.
Direktivets krav til utbedring av tunneler avgrenses til de tunneler på TEN-T som allerede var åpne for trafikk per 30. november 2006. Frist for utbedring er satt til 30. april 2014, men på grunn av stor tunnelmasse fikk Norge innvilget en fem års forlengelse av fristen til 30. april 2019. Denne fristen er absolutt, og direktivet åpner ikke for ytterligere utsettelse.
Statens vegvesen har satt inn store ressurser for å øke framdriften i arbeidet med tunnelutbedringene. Omfanget av tunneler, betydelig økte kostnader og hensynet til framkommelighet førte likevel til at det ikke var mulig å nå fristen. Framdriftsplanene styres også i stor grad av de utfordringer som følger av topografi og manglende omkjøringsveier. En ubegrenset ressurstilgang på personell og bevilgninger vil kunne bidra til raskere oppgradering av flere tunneler, men belastningen for samfunnet totalt sett ville i tilfelle bli svært høy eller uakseptabel.
Norge har over flere år vært i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om overnevnte utfordringer knyttet til tunnelutbedringene. I april 2020 innledet ESA en traktatbruddsprosedyre mot Norge angående manglende overholdelse av tunnelsikkerhetsdirektivets krav til utbedring av TEN-T-tunneler. Den 3. desember samme år vedtok ESA en grunngitt uttalelse der de fastholder at Norge ikke oppfyller tunnelsikkerhetsdirektivets krav til tunnelutbedringer. Per oktober 2022 er det 45 tunneler som gjenstår å utbedre. 20 av disse skal erstattes av nye vegprosjekter, deriblant E6 Megården – Mørsvikbotn.
ESA ønsker jevnlige rapporteringer vedrørende videre fremdrift for de gjenstående tunnelutbedringene. Eventuelt nye forsinkelser vil kunne medføre at ESA vil vurdere en stevning til EFTA-domstolen med påstand om traktatbrudd. Etter avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA) art. 33 er vi forpliktet til å treffe de tiltak som er nødvendig for å oppfylle EFTA-domstolens avgjørelse. Andre formelle reaksjoner kan ikke EFTA-domstolen ilegge, hverken for det opprinnelige traktatsbruddet eller mot senere unnlatelse av å følge opp dommen. ESA kan imidlertid anlegge nytt søksmål, dersom traktatsbruddet fortsetter med påstand om manglende etterlevelse av den tidligere dommen i saken.
Det har hittil vært ytterst få av de mange granskningene ESA iverksetter som ender med et traktatsbruddssøksmål for EFTA-domstolen, og det vil være svært uheldig dersom ESA ser seg nødt til å gå så langt i denne saken. EØS-avtalen skal sikre at norske bedrifter og borgere har samme tilgang som bedrifter og borgere i medlemsstatene til EUs indre marked. Det indre markedet baserer seg på et felles regelverk som praktiseres likt av alle medlemsstatene i EU. En forutsetning for EØS-/EFTA-landenes rettigheter i det indre marked er at regelverk fortløpende tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett etter hvert som dette utvikles.