Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:386 (2022-2023)
Innlevert: 12.11.2022
Sendt: 14.11.2022
Besvart: 21.11.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Finanspolitisk talsmann for Sp, Geir Pollestad, er i Stavanger Aftenblad ute 9. november og kritiserer kraftselskapene og eierne, som ifølge ham: "velger å bli sinte når de etter å ha hatt mulighet til frivillig deltakelse i lang tid nå tvinges med på spleiselaget for å gjøre det mer attraktivt å tilby gode fastprisavtaler".
Siden staten eier Norges største kraftselskap 100 %, kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak Statkraft har gjort det siste året for å redusere priser og gjøre det mulig med rimelige fastprisavtaler?

Begrunnelse

I artikkelen skriver Pollestad også:" Hvorfor ikke ta samfunnsansvar, og ikke rope ut."

Dersom Pollestad mener de fylkeskommunale- og kommunale selskapene har sviktet, så bør regjeringen kunne vise til statens eget kraftselskap som et lysende eksempel.
Det er derfor meget interessant å høre mer om alt samfunnsansvar det statlige kraftselskapet har tatt det siste året for å sikre forutsigbare, rimelige, stabile spotpriser og fastpriser.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen tar situasjonen i kraftmarkedet på stort alvor og har hele tiden vært tydelig på at vi ønsker å få på plass mer langsiktige tiltak som gir trygghet for norske strømkunder. En viktig del av dette arbeidet er å legge til rette for fastprisavtaler som er bedre enn i dag. Derfor ble et forslag om endringer i grunnrenteskatten på vannkraft sendt på høring i juni. Etter nyttige innspill i høringsrunden og tett og god dialog med næringen og andre aktører i etterkant av høringen, ligger det nå et forslag til behandling i Stortinget.
Eierskapet i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremgår av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6 (2022-2023). I meldingen fremgår det at statens mål som eier i Statkraft er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer, og det er selskapets styre og ledelse som har ansvaret for driften av selskapet og for kommersielle vurderinger og disposisjoner. Statkraft opererer i konkurranse med andre kraftprodusenter. Selskapet har i løpet av de siste fem årene betalt utbytter på totalt 35 mrd. kroner til staten. Disse utbyttene bidrar til å finansiere viktige fellesskapsgoder over statsbudsjettet, jf. blant annet de tiltakene vi nå gjennomfører knyttet til situasjonen i kraftmarkedet.
Situasjonen i kraftmarkedet det siste året har vært ekstraordinær, med både en spesiell hydrologisk situasjon og stor usikkerhet skapt av Russlands bruk av gass som pressmiddel mot europeiske land. Statkraft gir uttrykk for at selskapet kontinuerlig har justert sine produksjonsplaner for å sikre at selskapet så langt som mulig tar hensyn til både endringer i den hydrologiske situasjonen og den usikre markedssituasjonen i våre naboland. Statkraft opplyser at i de siste ukene har det vært godt tilsig til vannmagasinene, og sannsynligheten for at vi vil oppleve en knapphetssituasjon til våren er nå i praksis borte. Norske vannkraftprodusenter har nå kunnet øke produksjonen. Samtidig har mildt vær og god tilgang på flytende naturgass gitt en langt mindre anstrengt gassforsyning i Europa og dermed lavere gasspriser. Dette har ført til lavere pris i det nordiske kraftmarkedet og dermed lavere kostnader for strømkundene. Statkraft opplyser også at prisnivået i det finansielle markedet, som viser markedets forventninger til framtidige strømpriser, også har falt.
Statkraft er en viktig leverandør av kraft til norsk kraftkrevende industri, og selskapet har inngått langsiktige avtaler også de siste månedene. Selskapet viser til at de legger vekt på å være konkurransedyktig i dette markedet, som gir både kraftprodusenter og store kraftbrukere forutsigbarhet og risikoreduksjon. Tradisjonelt har langsiktige kraftavtaler for husholdninger og virksomheter med mindre kraftforbruk eller kortere tidshorisont vært basert på det finansielle kraftmarkedet. Statkraft har ingen sluttbrukervirksomhet, men selger deler av sin framtidige produksjon i det finansielle kraftmarkedet, der strømleverandører kan kjøpe kraft for framtidig levering til fast pris for videresalg til sine kunder. Selskapet viser til at de på denne måten legger til rette for at strømleverandører kan tilby fastprisavtaler til bedrifter og husholdninger. Statkraft annonserte 10. november at selskapet via Fjordkraft vil tilby standardiserte fastprisavtaler med tre, fem eller syv års løpetid med levering fra 1. januar 2023. Selskapet opplyser at de tar sikte på salg av slike fastprisavtaler også gjennom andre strømleverandører. Det er en forutsetning at slike avtaler skal inngås på markedsmessige vilkår, og Statkraft tar sikte på å være konkurransedyktig også i dette markedet. Fjordkraft har på sin side annonsert at de, basert på en kontrakt med Statkraft, er innstilt på å starte salg av fastprisavtaler til sluttbrukere i bedriftsmarkedet fra begynnelsen av desember, med levering fra 1. januar 2023.
Jeg forventer derfor at fastprismarkedet vil være godt i gang før jul og at en reell konkurranse om kundene vil gi attraktive tilbud. Bedriftene må imidlertid selv ta stilling til om de ønsker løpende priser eller lengre avtaler, men nå får de en reell mulighet til å velge.