Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:393 (2022-2023)
Innlevert: 13.11.2022
Sendt: 14.11.2022
Besvart: 22.11.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva er gjennomsnittlige livsløpskostnader ved mottak av flyktninger?

Begrunnelse

Tidligere har beregninger vist at livsløpskostnadene per flyktning har vært på hele 19,3 millioner kroner. Det har medført at mottak av f.eks. 3 000 kvoteflyktninger påfører nåværende og fremtidige generasjoner skattebetalere nesten 58 milliarder kroner i livsløpskostnader.
Tallet vil variere veldig da flyktninger som kommer er forskjellige og enkelte integreres langt bedre enn andre. Det er derfor ønskelig å få oppdaterte tall og gjerne brutt ned på landbakgrunn og fordelt på om de kom som asylsøker, kvoteflyktning eller ved familiegjenforening. En kan ikke bare se på kostnadene de første årene en bor i Norge, for mottak av flyktninger vil ha konsekvenser for samfunnet på lang sikt og det er da viktig at en også vet de økonomiske konsekvensene før en forplikter samfunnet til potensielt enorme kostnader. Slike økonomiske konsekvenser av langtidsvirkningene blir grundig beregnet på andre politikkområder som f.eks. fremtidige kostnader endringer i pensjonssystemet vil medføre.
Dette er viktig slik at en kan foreta opplyste politiske prioriteringer mellom antallet en ønsker å ta imot, opp mot heller å hjelpe flere i nærområdene, men også opp mot andre viktige politiske oppgaver som samferdsel, helse, eldreomsorg, forsvar, politi etc.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I beregningen av livsløpskostnader per flyktning er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittsanslag for netto overføringer fra det offentlige til personer med ulik landbakgrunn, slik de ble beregnet i Perspektivmeldingen 2022, jf. for eksempel tabell 7.3 i meldingen.
I gjennomsnitt skjer det en overføring fra den enkelte til offentlige budsjetter i yrkesaktiv alder, mens overføringen går motsatt vei for unge og gamle. I gjennomsnitt for befolkningen er overføringene noe høyere enn innbetalingene fra skatter og avgifter. Det er mulig når underskuddet kan dekkes av inntekter fra Statens pensjonsfond utland.
De fleste innvandrerne kommer til Norge i en alder der yrkesdeltakelsen normalt er høy og der skolegang og utdanning langt på vei er tilbakelagt. Innvandrere som kommer raskt i jobb, vil derfor kunne bidra gunstig til statsfinansene. Etter hvert som innvandrerne blir eldre, vil nettobidraget til offentlige budsjetter avta, slik vi også ser for resten av befolkningen. For innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, vil nettobidraget til offentlige finanser kunne være negativt. Dette skyldes også lavere lønn for disse gruppene.
Basisalternativet i Perspektivmeldingen 2021, hvor inndekningsbehovet i offentlige finanser frem mot 2060 anslås til 5,6 pst. av fastlands-BNP, bygger på hovedalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivinger fra 2020 med en årlig netto innvandring på om lag 10 000 personer. Dersom en legger til grunn et alternativt forløp med høyere innvandring, hvor nettoinnvandringen øker til 26 000 personer i 2060, vil betydningen for inndekningsbehovet være relativt beskjeden. Det reflekterer betydningen av mer gunstig alderssammensetning av befolkningen, selv om livsløpskostnadene - avhengig av landbakgrunn - for den enkelte innvandrer kan ha et visst omfang.
De beregnede livsløpskostnadene for norskfødte og innvandrere er basert på gjennomsnittsbetraktninger. For flyktninger vil det som regel i tillegg påløpe særskilte utgifter knyttet til mottak, bosetting og integrering inntil de første seks årene av oppholdet i Norge. Med utgangspunkt i beregninger referert i tabell 3.6 i Perspektivmeldingen 2017, kan de særskilte tilleggsutgiftene de 6 første årene av oppholdet i Norge anslås til 1,3 millioner 2022-kroner for asylsøkere som er 18 år eldre ved ankomst til Norge. For enslige yngre asylsøkere eller flyktninger vil kostnader til bosetting og opplæring trekke opp kostnadene. Dette vil i mindre grad være tilfellet for yngre flyktninger som kommer sammen med foreldre.