Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:407 (2022-2023)
Innlevert: 15.11.2022
Sendt: 15.11.2022
Besvart: 22.11.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvilket faktagrunnlag har statsråden for å hevde at enerettsmodellen er den modellen som i størst grad er egnet til å ivareta sårbare spillere?

Begrunnelse

I sitt svar til Stortinget den 7. november, skrev statsråden "Enerettsmodellen er den modellen som i størst grad er egnet til å ivareta sårbare spillere." (Dokument nr. 15:269 (2022-2023)).
Påstanden står i sterk kontrast med det empiriske grunnlaget som svenske og danske myndigheter viser til i sine offisielle rapporter. I begge landene har enerettsmodellen blitt erstattet med lisensordning for pengespill. Begge endringene skjedde under ledelse av sosialdemokratiske regjeringer i de respektive landene.
De offisielle evalueringene av lisensordningen i Sverige og Danmark viser at kanaliseringsgraden (andelen av markedet som er under nasjonal regulering) har økt markant i årene etter innføring.
Statskontoret (den svenske regjeringens utredningsmyndighet) konkluderte i mars 2022, med at spillmarkedet fungerer bedre nå under en lisensmodell, enn under det tidligere monopolet. I Statskontorets rapport "Utvärdering av omregleringen av spelmarknaden. Slutrapport (2022:5)", konkluderes det: "Statskontoret bedömer att spelmarknaden fungerar bättre 2021 än 2018. Omregleringen har förbättrat förutsättningarna att nå riksdagens mål för spelområdet om att spelmarknaden ska vara under offentlig kontroll, ha ett starkt konsumentskydd och värna intäkterna från spel till föreningslivet och staten."
Statskontoret viser til at den viktigste effekten av omreguleringen er at den svenske statens kontroll over spillmarkedet har økt, og de konkluder med at omfanget av spilleproblemer i Sverige ikke økt etter innføringen av en lisensordning.
Spillmyndigheden er den danske regjeringens organ for å regulere spillmarkedet. I en ny rapport (september 2022) konkludere Spillmyndigheden med at «en stadig større andel af spil på nettet i Danmark foregår på hjemmesider, der har tilladelse. Faktisk er andelen blandt de højeste i Europa.». Ifølge rapporten, foregår nå 90 prosent av danskenes pengespill på nett hos aktører med lisens i Danmark.
Omfanget av spilleproblemer i Danmark har heller ikke økt etter liberaliseringen, pengespill har snarere tvert imot blitt mindre utbredt i den danske befolkningen. Tall fra Spillmyndigheden (november 2020), viser at danskene i gjennomsnitt bruker mindre penger på pengespill, enn det som er tilfellet i Norge og de andre nordiske landene.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Sammenlignet med mange andre europeiske land, har Norge valgt et spesielt høyt beskyttelsesnivå på pengespillfeltet. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto opererer for eksempel med obligatoriske tapsgrenser som forhindrer at folk kan tape ubegrenset med penger på spillene deres. Dette skiller seg fra lisenssystemene i Sverige og Danmark, hvor man ikke har slike tapsgrenser, heller ikke før overgangen til lisenssystem.
I motsetning til Norsk Tipping, som er et statseid selskap med et klart samfunnsoppdrag om å tilby ansvarlige spill, vil de børsnoterte utenlandske pengespillselskapene alltid ha et press på seg for å maksimere fortjenesten. Strenge ansvarlighetstiltak virker normalt omsetningsdempende og reduserer derfor fortjenesten. Strenge ansvarlighetstiltak vil derfor alltid være lettere å gjennomføre innenfor et monopol, der tilbyderne primært skal bidra til ansvarlig spill og ikke til å maksimere fortjenesten for eierne. Rambøll konkluderte også i en rapport fra 2015 med at det ikke vil være mulig å opprettholde et tilsvarende ansvarlighetsregime innenfor en lisensmodell, fordi potensielle lisenssøkere ikke vil finne dette markedet interessant. [1]
Representanten synes å mene at dersom vi bare inviterer de uregulerte aktørene inn i det lovlige markedet, vil vi sikre at de pengespillaktørene som retter sine tilbud ulovlig mot Norge i dag, etterlever norske ansvarlighetskrav. Gitt at de i dag bryter loven er det forunderlig at representanten har så stor tillit til at de med en lisensmodell plutselig nøye vil følge reglene. Spillselskapene som søker lisens vil, ut ifra en forretningsanalyse, veie kostnaden ved pålagte ansvarlighetstiltak opp mot den eventuelle gevinsten ved å få uhindret tilgang til det norske markedet. Går ansvarlighetstiltakene mer utover omsetningen enn hva de tjener på å få uhindret tilgang til markedet, vil de finne det mer attraktivt å operere uregulert utenfor lisenssystemet. Det vil med andre ord alltid eksistere en andel uregulerte aktører som retter sine tilbud mot det norske markedet uten tillatelse, også innenfor et lisenssystem. Dette har man også sett i Sverige, hvor om lag en fjerdedel av markedet for online kasinospill tilfaller uregulerte selskaper uten svensk lisens. [2]
Representanten har bl.a. vist til Sverige som eksempel på at en omlegging fra et monopol til et lisenssystem vil være gunstig. Det er imidlertid flere momenter som gjør at det blir feil å sammenligne Norge med Sverige når det gjelder den potensielle gevinsten ved å innføre en lisensordning.
For det første hadde Sverige i perioden med monopol svakere statlig kontroll på pengespillmarkedet enn hva norske myndigheter har i dag. Dette skyldtes bl.a. at enerettsaktøren Svenska Spel ikke tilbød online kasinospill, slik at dette markedssegmentet var helt overlatt til ikke-svenske aktører som opererte uten tillatelse på det svenske markedet. Det fantes derfor også et større potensial for Sverige for å oppnå økt kontroll med dette markedet.
For det andre ga det svenske spillmonopolet også et lavere beskyttelsesnivå enn hva som er tilfellet under den norske enerettsmodellen. Fordi svenske myndigheter hadde lite kontroll med det uregulerte markedet og ikke tilbød noe alternativ til flere av de uregulerte høyrisiko-spillene, benyttet også svenske spillere seg i høyere grad av det uregulerte spilltilbudet uten nødvendige ansvarlighetstiltak. I tillegg var også de lovlige spilloperatørenes spilltilbud underlagt færre ansvarlighetstiltak enn hva Norsk Tipping er i dag. De opererte f.eks. ikke med obligatoriske taps- eller innsatsgrenser.
Det kan altså legges til grunn at det svenske spillmonopolet hadde en lavere kontroll med det uregulerte markedet og et lavere beskyttelsesnivået enn hva vi har under den norske enerettsmodellen. På grunn av det lave kontroll- og beskyttelsesnivået skulle det også mindre til før en overgang til et lisenssystem ville være gunstig for Sverige. Sverige hadde med andre ord mer å vinne og mindre å tape på å gå over til en lisensmodell, da sjansen for å oppnå økt kontroll og forbrukerbeskyttelse var langt større enn hva den vil være for Norge i dag.
Jeg håper representanten tar inn over seg faktaene, samt lytter til de ekstremt tydelige oppfordringene fra norsk idrett og frivilligheten om å bevare enerettsmodellen, og bidrar til at hun og Frp justerer sin målsetting om å innføre en lisensmodell. Det vil få store konsekvenser for de som har spillevansker og deres familier, samt vil også gå dramatisk ut over finansieringen av norsk idrett og resten av frivilligheten.