Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:408 (2022-2023)
Innlevert: 15.11.2022
Sendt: 15.11.2022
Besvart: 22.11.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statens og norsk tilstedeværelse på Svalbard ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani reduseres sannsynligvis betraktelig når Gruve 7 stenges i 2025.
I lys av det siste årets geopolitiske hendelser, etterspørsel etter høyverdig kull for stålproduksjon til det grønne skiftet og høye priser, vil statsråden ta en ny runde på Svalbardpolitikken; revurdere opprettholdelsen av bergverksdrift på øyen, da spesielt med tanke på gruve 8, eller andre gode områder med kull- eller gullforekomster?

Begrunnelse

Nordområdene, og Svalbard for Norges vedkommende, er områder som har fått stadig større betydning, strategisk viktighet og fokus de siste årene. Senest eksemplifisert ved Tyrkias planlagte ratifisering av Svalbardtraktaten, og utenlandsk tilstedeværelse som nærmer seg 40 % på Svalbard.
Dette sammen med den geopolitiske situasjonen gjør at tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene og Svalbard framstår viktigere enn på veldig lenge.
Det er stor etterspørsel etter høyverdig kull som karbonkilde til stålproduksjon i Europa, hvor stål er en forutsetning for det grønne skiftet. Det er kortsiktig tankegang å gjøre seg avhengig av mindre vennligstillte land for kull leveranser til stålproduksjon, slik man har gjort med gass fra Russland for energitilførsel.
Det er ønskelig å avklare om det siste årets hendelser har fått regjeringen til å vurdere Svalbardpolitikken og bergverksdrift på nytt.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) har gjennom hundre år vært en viktig bidragsyter til energiløsningene på Svalbard gjennom leveranser av kull til kraftverket i Longyearbyen og europeisk industri. Kullvirksomheten til SNSK består i dag av Gruve 7, hvor hovedformålet med driften er å levere kull til kraftverket i Longyearbyen. Når Longyearbyen nå skal over til mer klimavennlige løsninger, reduseres behovet for kull til energi- og varmeproduksjon. I forbindelse med energiomstillingen i Longyearbyen har Longyearbyen lokalstyre fått i oppgave å utarbeide en energiplan. Jeg følger spent med i arbeidet med planen.
Kullet i Gruve 7 har høy kvalitet og er etterspurt til industriproduksjon i Europa. I industriproduksjonen benyttes kullet som reduksjonsmiddel i produksjon av stål, papir og sement. Tilgang på kritiske råvarer er viktig, så da styret anbefalte å forlenge driften av Gruve 7 i to år for å eksportere kull til industriproduksjon i Europa, mener jeg det er riktig at vi tar vår del av ansvaret for forsyningssikkerheten.
Svalbardpolitikken ligger fast og har gjort det over lang tid, også for denne regjeringen. Kulldriften som tradisjonelt har vært en viktig bærebjelke i Longyearbyen, har gjennom de senere år fått redusert betydning. Forlengelse av driften i Gruve 7 for en begrenset periode endrer ikke regjeringens syn på kulldrift generelt eller at kulldriften på Svalbard skal avvikles.
Verden skal gjennom en betydelig energiomstilling. Det vil kreve investeringer i fornybar energi og elektrifisering, samtidig som behovet for kull vil reduseres betraktelig. Denne omstillingen fra fossile energisystemer til fornybare løsninger har Norge vært og vil fortsette å være en pådriver for.
SNSK har de siste årene forberedt seg på en omstilling bort fra kull, og satser blant annet på næringseiendom og arbeider med å etablere ny virksomhet tilknyttet fornybare energiløsninger i Arktis. Longyearbyen lokalstyre, Universitetssenteret på Svalbard og SNSK har nylig inngått en intensjonsavtale om et samarbeid, som skal bidra til raskere utviklingen av fornybare løsninger for energiforsyningen i Longyearbyen. Avtalen legger til rette for at SNSK får bidra med sin kompetanse i energiomstillingen i Longyearbyen, og at partene sammen kan bygge ny kompetanse- og næringsvirksomhet som legger grunnlaget for nye fremtidsrettede arbeidsplasser i Longyearbyen.
Jeg har hatt flere møter med aktørene som er omfattet av omstillingen i Longyearbyen. Jeg har også tatt initiativ til at aktørene i Longyearbyen ifm. energiomstillingen vurderer ulike partnerskapskonstellasjoner. Jeg synes derfor det er fint å se at en samarbeidsavtale nå er kommet på plass.