Mona Fagerås (SV): Hvilke konkrete tiltak vil samferdselsministeren iverksette for å unngå ytterligere utsettelse av ERTMS på Nordlandsbanen, og videre øvrige konkrete tiltak og tidsløp som løser dagens kapasitetsutfordringer og næringslivets transportbehov på Nordlandsbanen?
Begrunnelse
ERTMS, det nye signalsystemet, skulle etter opprinnelig plan tas i bruk på Nordlandsbanen høsten 2022. ERTMS vil bidra til å øke kapasiteten for tog, sikkerheten og punktligheten. Samtidig vil et langt, ubrukt kryssingsspor på Røkland i Saltdal omsider kunne tas i bruk.
I pressemelding 6. oktober til statsbudsjett for 2023 opplyste statsråden at ERTMS vil bli satt i drift på Gjøvikbanen og Nordlandsbanen i 2023. Kort tid etter har Bane Nor varslet ytterligere utsettelse hvor ERTMS vil først tas i bruk i fjerde kvartal i 2024! Bane Nor begrunner ny utsettelse med global forsyningssituasjon for leveranser.
Utsettelsene på til sammen 2 år er svært uheldig og skaper lite forutsigbarhet for næringsliv og distributører. Derfor forventes det tiltak for om mulig å framskynde ERTMS og samtidig iverksette andre tiltak som kan øke kapasiteten. Alternativet vil være stagnasjon for Nordlandsbanen som har den kraftigste godsveksten av alle norske banestrekninger. De siste to årene er tilbudet doblet fra to til fire daglige tog hver vei. Både laks, metaller og forbruksvarer strømmer fra bil til bane. Potensialene er mye større enn dagens volum. Nordland er blant landets største eksportfylker. Næringslivet i Nordland har levert stabile rekordresultater og – vekst over en lengre periode godt over landsgjennomsnitt. Bedriftene er nå klare for videre vekst, og nå er vi også inne i tidenes taktskifte gjennom vekst i sjømatnæring og en rekke investeringer i nye grønne industrier, slik som batterifabrikker (under bygging), hydrogen, grønt stål m.m.
Det er så vidt vites ingen nye tiltak under planlegging på Nordlandsbanen. For å fortsette veksten er ERTMS viktig, men også å løse flere flaskehalser langs godskorridoren mellom nord og sør. I utredningsoppdraget til neste Nasjonal transportplan er transportetatene/Avinor bedt om å prioritere eksportnæringenes transportbehov med henvisning til regjeringens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst innen 2030. Både sjømat, grønn industri og andre næringer i nord forventer økt kapasitet på bane og flere daglige godstog fremover. Kostnadene til slike tiltak vil være betydelig lavere enn nytten dette gir for verdiskaping og velferdsutvikling.