Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:415 (2022-2023)
Innlevert: 16.11.2022
Sendt: 16.11.2022
Besvart: 28.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil justisministeren sikre mer bruk av skjønn i behandlingen av søknader for ureturnerbare asylsøkere med lang botid i Norge?

Begrunnelse

I januar 2019 ble partiene i Solberg-regjeringen enige om en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge. UNE er snart ferdig med behandlingen av søknadene, og flere av avslagene gir inntrykk av en streng og rigid tolkning av kravene for varig opphold. Dette er mennesker som har levd i limbo lenge, og som står på siden av samfunnet. Livene dere står på vent og mange opplever trakassering og utnyttelse fordi de mangler grunnleggende rettigheter utover akutt helsehjelp.
KrF mener flest mulig bør få opphold og muligheten til å bli en fullverdig del av det norske samfunnet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Personer som fyller vilkårene for beskyttelse (asyl), skal få opphold i Norge. Personer som har fått endelig avslag på søknaden om asyl, og som heller ikke har fått oppholds-tillatelse på humanitært grunnlag, plikter derimot å forlate landet.
Regjeringen Solberg, som også KrF var en del av, innførte i 2021 en midlertidig ordning (engangsløsning) som skulle lette situasjonen for en gruppe tidligere asylsøkere som hadde oppholdt seg i Norge i 16 år eller mer. Det ble stilt flere tydelige vilkår som måt-te være oppfylt for å få oppholdstillatelse etter ordningen, bl.a. skulle den ikke gjelde for straffedømte. Dette kom til uttrykk gjennom utlendingsforskriften § 8-14 tredje ledd:

«Oppholdstillatelse skal likevel ikke gis til en utlending som kan utvises etter lovens § 66 første ledd bokstav b, c, e eller g, eller § 126 annet ledd.»

Bestemmelsen ble presisert i det tilhørende rundskrivet, G-14/2021:

«Dette innebærer f.eks. at en utlending som kan utvises etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c fordi vedkommende er straffedømt eller ilagt særreaksjon for en handling som kan gi fengselsstraff (f.eks. i medhold av straffeloven eller utlendingsloven § 108) ikke kan få oppholdstillatelse etter ordningen her. Det samme gjelder en utlending som er straffedømt eller ilagt særreaksjon for en handling som nevnt i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav c, som kan straffes med bot.»

Videre følger det av rundskrivet at oppholdstillatelse ikke skal gis dersom de objektive vilkårene for utvisning er til stede, og at det er uten betydning om utvisningen er forholdsmessig.
Det stemmer altså at regelverket er strengt, og med lite rom for skjønnsmessige vurderinger. KrF var selv med på å fastsette disse reglene. Regjeringen Støre har på nåværende tidspunkt ingen planer om å innføre en ny ordning for denne gruppen. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 381 fra stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund.