Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:416 (2022-2023)
Innlevert: 16.11.2022
Sendt: 16.11.2022
Besvart: 25.11.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Stortinget vedtok i 2020 at Kirkenes sykehus skulle øke sin intensivberedskap fra nivå 1 til nivå 2.
Deler statsråden helseforetakets bekymring for at Helse Nord ikke har penger til å opprettholde intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus?

Begrunnelse

Det vises til Stortingets vedtak nr. 577, 14. mai 2020:

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Det vises videre til Helse- og omsorgsdepartementets omtale av oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2022–2023).
Sykehusene i Helse Nord er, som statsråden kjenner godt til, i økonomisk krise. Bare i Finnmarkssykehuset er underskuddet på 205 millioner kroner. Det fryktes nå at Kirkenes sykehus ikke klarer å beholde sin intensivberedskap.
Kirkenes’ beliggenhet ved grensen til Russland og Arktis gjør at Kirkenes sykehus må ha god beredskap, også intensivberedskap. Det er langt til andre sykehus, og værutfordringer gir som kjent ofte transportutfordringer. Kirkenes sykehus må kunne håndtere akutt syke pasienter. Som stortingsflertallet pekte på i Innst. 255 S (2019–2020), må Kirkenes sykehus på grunn av avstand og klimatiske forhold kunne utføre respiratorbehandling over flere døgn i påvente av transport, eller frem til det tidspunktet hvor pasienten ikke har behov for respiratorstøttende behandling. Regjeringen har som mål at det skal bo folk langs grensen til Russland og mener det er viktig at det ikke er et folketomt område her, av sikkerhetspolitiske årsaker. Det er behov for ekstra midler til å sikre bosetting og beredskap i Finnmark, herunder for å sikre trygghet og forsvarlig helsetilbud for folk i Øst-Finnmark. Hvis intensivberedskapen ikke opprettholdes ved Kirkenes sykehus, risikerer vi at pasienter ikke får nødvendig helsetilbud, og helseforetaket kan få økte utgifter når pasienter må transporteres til andre sykehus, for eksempel Hammerfest sykehus og UNN i Tromsø.
Styret i Finnmarkssykehuset har uttalt at de frykter at det kan bli vanskelig å opprettholde intensivtilbudet ved Kirkenes sykehus uten ekstra støtte over statsbudsjettet, og at den økte intensivberedskapen er med på å gjøre den økonomiske situasjonen svært vanskelig.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Anmodningsvedtaket om å definere intensivvirksomhet ved sykehuset i Kirkenes som nivå 2 er fulgt opp. I foretaksmøtet 10. juni 2020 ble Helse Nord RHF bedt om å vurdere nivådeling av intensivavdelingene i regionen på bakgrunn av daværende erfaringer og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak. Disse vurderingene måtte gjøres innenfor de økonomiske rammene som Stortinget hadde lagt til grunn. I juni i år informerte Helse Nord om at intensivvirksomheten i Kirkenes da var på nivå 2 (1 sengeplass i kategori 3 etter nye definisjoner).
Jeg vil for øvrig vise til at det i forbindelse med et oppdrag om intensivkapasitet til de regionale helseforetakene, har vært gjennomført et interregionalt arbeid for å beskrive hvordan kapasiteten innen intensivmedisin skal beregnes gjennom felles definisjoner av sengekategorier. Rapporten fra arbeidet, som ble levert medio juni i år, inneholdt for første gang nasjonal konsensus og felles enighet om slike definisjoner. Behovet til pasienten og behov for bemanning/kompetanse og tilgang til utstyr avgjør de ulike kategoriene:

• Sengekategori 3 (intensivseng): Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning til fullverdig intensivmedisinsk behandling inkludert sedasjon, invasiv mekanisk ventilasjon og annen nødvendig organstøttende behandling. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet, hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365).
• Sengekategori 2 (overvåkingsseng): Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av to organer. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet, hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365).
• Sengekategori 1 (forsterket observasjonsseng): Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av ett organ.

Intensivkapasitet beregnes gjennom avdelingenes evne til å drifte sengekategoriene 3 og 2 i en normal driftssituasjon og med mulighet til å kunne øke kapasiteten i en beredskapssituasjon.
Den siste kartleggingen gjort i oktober 2022 viser at intensivenhetene i sykehusene i Helse Nord RHF ved normal drift har en samlet kapasitet på 22 og 27 senger innen henholdsvis kategori 3 og 2. Videre fremgår det av årsrapporten fra Norsk intensiv- og pandemiregister for 2021 at intensivkapasitet basert på utstyr og bemanning per 100 000 innbyggere er høyere i Helse Nord RHF enn i landet for øvrig.
Helse Nord RHF viser til at intensivavdelingen ved sykehuset i Kirkenes for tiden har følgende kapasitet ved normal drift: én sengeplass i kategori 3 (intensivseng) og én sengeplass i kategori 2 (overvåkningsseng). Styret i Helse Nord RHF har nå til behandling en sak om strategi for intensivmedisin 2022-2026. Denne behandles på styremøtet 23. november. I denne saken fremgår det at Finnmarkssykehuset HF vurderer om de har økonomi til å opprettholde den økte bemanningen, og administrerende direktør foreslår et vedtak som innebærer at det er styret i Finnmarkssykehuset HF som må vurdere nødvendig intensivkapasitet og prioritere denne. Det er styret i Finnmarkssykehuset HF som må vurdere hvilken kapasitet som er nødvendig for å ivareta en forsvarlig beredskap i tråd med helseforetakets ansvar, samt vurdere risiko og sårbarhet.
Helse Nord RHF er i en krevende økonomisk situasjon, og jeg ba i foretaksmøtet 9. november i år om at Helse Nord RHF vurderer tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i regionen. Riktig organisering og en hensiktsmessig innretning av sykehusdriften vil være nødvendig for å kunne gi befolkningen gode og likeverdige helsetjenester. I et slikt arbeid er det naturlig å vurdere endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt og på en måte som også styrker fagligheten og kvaliteten i pasienttilbudet. Det er styret i Helse Nord RHF som må se på helheten i behandlingstilbudet og helseberedskapen i regionen i denne sammenhengen.