Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:419 (2022-2023)
Innlevert: 16.11.2022
Sendt: 16.11.2022
Besvart: 24.11.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Synes statsråden det er riktig at pasienter må opprette spleiser for å kunne reise til utlandet for å få livsviktig behandling når denne ikke tilbys i Norge?

Begrunnelse

I 2020 fikk en person bosatt i Nord-Norge påvist kreft i prostata med spredning til bekken og skjelett. Vedkommende har mottatt god behandling, men nå har ikke Norge mer behandling å tilby.
Det finnes en behandling som viser seg å være svært effektiv for pasientens krefttype som tilbys i Helsinki. Pasientens kreftlege har søkt om at han skal kunne få denne behandlingen, og også fått godkjennelse fra Statens Legemiddelverk, men har fått avslag fra Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Pasienten har de siste månedene samlet inn penger via en spleis for å kunne finansiere behandlingen i Finland som vil kunne forlenge livet hans med flere år. Han har fått beskjed om at han vil dø av denne sykdommen, og at det ikke er mer Norge kan gjøre for å hjelpe ham. Likevel finnes det en behandling, som ikke tilbys gjennom det norske helsevesenet.
Samtidig som pasienten ikke får tilbud om behandling i Norge fordi det er for dyrt, får lederen i Helse Nord en sluttpakke på 1 million kroner. Dette sender et uheldig signal til pasienter som får beskjed om at medisinen de trenger for å overleve er for dyr.
Dessverre er det nå slik at det i enkelte tilfeller bare er dem som klarer å samle inn nok penger som kan få håp om å motta livsviktig behandling. Sånn skal det ikke være i verdens rikeste land.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som helse- og omsorgsminister kan jeg ikke gå inn i enkeltsaker. I mitt svar informerer jeg derfor på generelt grunnlag om rammene for tilgang til behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten, inkludert noen overordnede kommentarer om behandling som mottas i utlandet.
Behandlingsmetoder, herunder legemidler, som anvendes i spesialisthelsetjenesten, finansieres som hovedregel av de regionale helseforetakene. Det er spesialisthelsetjenesten som avgjør innholdet i deres tjenestetilbud, og det er helsepersonellet som gjør individuelle vurderinger av hva som er best behandling for den enkelte pasienten innenfor det tilbudet som er tilgjengelig i spesialisthelsetjenesten. Legemidler med markedsføringstillatelse, dvs. legemidler der effekt og bivirkninger er tilstrekkelig dokumentert, kan tilbys i spesialist-helsetjenesten etter behandling i system for Nye metoder. Systemet er etablert blant annet for å sikre likeverdig tilgang til metoder som er dokumentert trygge og effektive. Systemet skal videre understøtte likeverdig og rask tilgang til nye metoder. Et annet viktig aspekt er at systemet skal vurdere nye metoder sammenliknet med eksisterende behandling, og vurdere om etablerte metoder skal utfases. Nye metoder som vurderes innført i spesialisthelse-tjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier – nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Utprøvende behandling, herunder legemidler uten markedsførings-tillatelse, skal som hovedregel gis gjennom kliniske studier, men kan unntaksvis gis til pasienter på individuell basis. En forutsetning er at det er vurdert at behandlingen er faglig forsvarlig. Pasienter skal ikke betale for utprøvende behandling tilbudt av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Når pasienten ikke inngår i en klinisk studie, må finansiering derfor være avklart før utprøvende behandling startes.
Når det gjelder dekning av utgifter til behandling i utlandet har pasienter på nærmere angitte vilkår rett til dette. For eksempel har pasienter rett til å få utgifter til helsehjelp som mottas i utlandet helt eller delvis dekket dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og det ikke finnes et tilbud i Norge, eller helsehjelpen i utlandet er dokumentert mer virkningsfull enn den helsehjelpen som tilbys av det offentlige i Norge. Det er en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode. I tillegg må pasientens tilstand og den aktuelle helsehjelpen tilfredsstille kravene knyttet til nytte og ressursbruk. Det er uansett ikke åpnet for utenlandsbehandling for metoder som er besluttet ikke innført i Norge. Dette innebærer som den klare hovedregel at pasienter ikke får dekket utgifter til utprøvende behandling i utlandet. I spesielle tilfeller kan imidlertid enkeltpersoner innen sykdomsgrupper som er så sjeldne, og/eller så vanskelige og ressurskrevende at det ikke er bygget opp nasjonal kompetanse, unntaksvis få utprøvende behandling i utlandet.
Tre av fire som får kreft i Norge overlever i dag sin kreftsykdom. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Takket være forskning på kreft, har kreftsykdom gått fra å være ensbetydende med død til å være kurerbar i tre av fire tilfeller. Selv om flere og flere får kreft, er det stadig flere som blir helt friske, og de som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidlig diagnose og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.
I Nasjonal kreftstrategi "Leve med kreft" er det et mål at Norge skal være blant de landene med lavest kreftdødelighet, og som har høyest 5-års overlevelse etter kreft. Dette er ambisiøse mål som vi fortsatt skal strekke oss etter. Vårt mål er at kreftpasienter i Norge skal tilbys diagnostikk, utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering på høyt internasjonalt nivå. Og ikke minst - at de som overlever sykdommen får et godt liv. Dette er mål som også vil være sentrale i den nye kreftstrategien som regjeringen vil legge fram i 2024.