Begrunnelse

Gjennom booking-systemet for helikoptertransport finnes en full og kontinuerlig oppdatert oversikt over alle som til enhver tid har fysisk tilgang til olje- og gassanlegg på norsk sokkel, inkludert personenes statsborgerskap, ansettelsesforhold, grunnkompetanse med mer. Det fremstår ikke klart at en tilsvarende sentral oversikt finnes over hvem som har ulike former for digital tilgang til norske olje- og gassanlegg, med informasjon om blant annet type tilgang, statsborgerskap, ansettelsesforhold og grunnkompetanse.
Fagforeninger i olje- og gassnæringene har lenge vært bekymret over at det mangler en slik oversikt og kontroll over hvem som har digital tilgang til disse anleggene, ikke minst på grunn av utstrakt bruk av outsourcing.
En undersøkelse gjort av NRK viser at det er gjort en rekke uautoriserte påkoblinger på Equinors (daværende Statoil) datasystem fra India, ved ett tilfelle med drastiske følger, da produksjonen ved et anlegg i Mongstad i 2016 ble stanset ved et tastetrykk fra en indisk IT-ansatt som skulle utføre vedlikehold på en server i Norge. Hendelsen i 2016 skyldtes en utilsiktet feil. I dag regner flere sikkerhetseksperter norske olje- og gassanlegg blant Europas viktigste sabotasjemål.
Siden hendelsen i 2016 Equinor gått bort fra å bruke det indiske IT-selskapet som var involvert i skandalen i 2016. Fagforeninger i olje- og gassnæringene er likevel fortsatt bekymret over manglende oversikt og kontroll over hvem som har digital tilgang til disse anleggene, ikke minst på grunn av fortsatt utstrakt bruk av outsourcing og en kraftig forverret sikkerhetssituasjon.