Svar
Trygve Slagsvold Vedum: I Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter og avgifter og toll 2023 foreslo regjeringen netto skatte- og avgiftsskjerpelser på 44,8 mrd. kroner i helårsvirkning. Den bokførte effekten i 2023 var oppgitt til 46,1 mrd. kroner. I Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) har regjeringen foreslått justeringer i det opprinnelige forslaget, som, sammen med en oppdatering av beregningsmetoden, innebærer at de bokførte inntektene fra høyprisbidraget på vind- og vannkraft blir 900 mill. kroner lavere enn anslått i Prop. 1 LS. Anslått helårsvirkning av høyprisbidraget reduseres fra 16 mrd. kroner til 15,2 mrd. kroner.
Næringsvirksomhet påvirkes ulikt av de foreslåtte tiltakene i skatte- og avgiftsopplegget, herunder forslagene om situasjonstilpassede tiltak og grunnrenteskatt. Høye kraftpriser tilsier etter regjeringens vurdering at det er behov for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon. Det er bakgrunnen for det foreslåtte høyprisbidraget på vind- og vannkraft. Det legges til grunn at høyprisbidraget skal avvikles senest innen utgangen av 2024. Det andre situasjonstilpassede tiltaket er økt arbeidsgiveravgift (7,7 mrd. kroner i helårsvirkning).
I tillegg til de situasjonstilpassede tiltakene bidrar grunnrenteskatt på havbruk (3,65/3,8 mrd. kroner i helårsvirkning avhengig av bunnfradrag), landbasert vindkraft (2,5 mrd. kroner i helårsvirkning) og økt grunnrenteskatt på vannkraft (11,2 mrd. kroner i helårsvirkning av økt sats, og 1 mrd. kroner av å inkludere opprinnelsesgarantier i grunnrenteskattegrunnlaget) vesentlig til de samlede skatte- og avgiftsskjerpelsene. Forslaget om å innføre unntak for fastpriskontrakter i grunnrenteskatten (-1,2 mrd. kroner i helårsvirkning) trekker i motsatt retning. Grunnrentebeskatning er utformet med sikte på at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også skal være lønnsomme etter grunnrenteskatt.
Forslaget om innstramming i de midlertidige petroleumsskattereglene anslås å øke provenyet med 2 mrd. kroner påløpt og 1 mrd. kroner bokført i 2023. Over tid, summert over årene de midlertidige reglene vil gjelde, anslås provenyet å øke med 11 mrd. kroner, målt som nåverdi i 2023-kroner. Det økte provenyet overføres Statens pensjonsfond utland og inngår ikke direkte i statsbudsjettet for 2023.
Næringsvirksomhet påvirkes også direkte av økte avgifter på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, endringer i avgiften på avfallsforbrenning, avviklingen av redusert sats for datasentre og i noen grad økte bilavgifter. Redusert veibruksavgift på diesel, redusert grunnavgift på mineralolje, reduserte sektoravgifter og utsatt tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav trekker i motsatt retning. Samlet virkning for næringsvirksomhet av avgiftsforslagene mv. er om lag -0,3 mrd. kroner.
I sum viser anslagene at skatte- og avgiftsnivået for næringslivet generelt trolig reduseres noe, dersom en holder situasjonstilpassede tiltak og næringer som høster grunnrente, utenfor.
Utbytteskatt og formuesskatt er skatt på eiere, ikke på næringsvirksomheten. Den foreslåtte økningen i skatt på utbytte og formue i Prop. 1 LS (2022–2023) utgjør henholdsvis om lag 2,5 og 2,4 mrd. kroner. Lønnsomme investeringer vil med velfungerende kapitalmarkeder, som i Norge, normalt finansieres også med disse skattene.