Skriftlig spørsmål fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:436 (2022-2023)
Innlevert: 17.11.2022
Sendt: 18.11.2022
Besvart: 25.11.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

May Helen Hetland Ervik (FrP)

Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Hvorfor er det ikke etablert en ordning som sikrer gjenbruksverdien av disse anleggene slik Stortinget vedtok og hvordan forklarer statsråden denne urimelige forskjellsbehandlingen?

Begrunnelse

I forslaget til statsbudsjett foreslås det en tilskuddsordning til opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken. Denne er begrenset til kr 500 000 for pelserier og 2 millioner per fôrkjøkken. Fôrkjøkkenene er store industribedrifter, som i stor grad er bygget rundt produksjonsmaskinene. Å fjerne maskinene krever store og kostnadskrevende ombygginger, som ikke de aktuelle virksomhetene har økonomi til å bære. Resultatet kan da bli at hele anlegget taper sin verdi og mulighet for omstilling.
For pelseri og fôrkjøkken instruerte Stortinget regjeringen til å fremme en tilskuddsordning for riving og opprydding, og en erstatningsordning for maskiner og utstyr. I tillegg var det en flertallsmerknad om:

«at det bør stilles midler til rådighet som kan bidra til å restrukturere byggene og maksimere gjenbruksverdier ved disse anleggene.»

Pelserier og fôrkjøkken eies enten av enkeltoppdrettere, eventuelt ved at to eller flere oppdrettere har gått sammen om å investere i dette kostbare utstyret. Dersom en oppdretter eier utstyret alene, blir det erstattet etter takst- eller bruksverdi. Dersom to oppdrettere eier utstyret sammen, legger regjeringen opp til å erstatte etter bokført verdi – som kun er en brøkdel av takstverdien.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Spørsmålet dreier seg om regjeringens opplegg for å følge opp to anmodningsvedtak fra Stortinget. Det ene dreier seg om tilskudd til opprydding og sanering av pelserier og anlegg for produksjon av pelsdyrfôr (fôrkjøkken). Det andre gjelder en erstatningsordning for maskiner og utstyr som er spesialisert til driften av fôrkjøkken og pelserier, og som er uten restverdi som følge av forbudet mot hold av pelsdyr.
Jeg har redegjort for oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene i Prop. 1 S (2022-2023). Som anført i proposisjonen, legger departementet til grunn at de kompensasjonsordningene som er etablert, innebærer at anmodningsvedtakene er fulgt opp. Proposisjonen er for tiden til behandling i Stortinget.
Til spørsmålet om forskjellsbehandling vil jeg vise til at Stortingets lovvedtak innebærer at pelsdyroppdretterne skal få erstatning etter reglene i ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer eller alternativt etter nedskrevet gjenanskaffelsesverdi fastsatt i tråd med et rundskriv fra departementet. Pelsdyroppdretterne vil etter dette minimum ha rett på full erstatning for sine økonomiske tap i forbindelse med avvikling av pelsdyrholdet. Stortinget har ikke forutsatt eller vedtatt tilsvarende ordning for erstatning til pelserier og fôrkjøkken.
Det kan for øvrig tillegges at dersom to (eller flere) oppdrettere eier et pelsingsanlegg sammen, vil disse – i tillegg til den særskilte kompenasjonen til pelserier – få delvis kompensasjon for kapitalverdiene i pelsingsanlegget gjennom et eget tillegg når bruksverdien for deres pelsdyrvirksomheter skal erstattes.