Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:454 (2022-2023)
Innlevert: 18.11.2022
Sendt: 21.11.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 05.12.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva gjør myndighetene for å avdekke spionasje mot borgere i Norge i regi av den iranske ambassaden, og vil statsråden ta initiativ til at ambassadeansatte som gjennomfører slik spionasje blir utvist?

Begrunnelse

Det iranske regimet står bak drap, fengslinger og bortføringer av folk som kjemper for frihet og kvinners rettigheter. For å begrense informasjonsflyten til omverden stenger regimet også internett-tilgangen, noe som øker behovet for at mennesker utenfor Iran deler informasjon om det som nå skjer. Men heller ikke utenfor Irans landegrenser lever alle i trygghet for regimet: Iran har lenge brukt agenter og ambassaden aktivt for å kartlegge opposisjonelle og skremme dem fra å ytre seg. Dette framkommer av PSTs trusselvurdering fra 2022, der Iran nevnes eksplisitt blant autoritære stater som bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke personer i Norge.
Disse landenes myndigheter ønsker at deres politiske motstandere ikke skal føle seg trygge nok til å ytre seg offentlig. Hensikten er å undergrave politisk opposisjon. PST skriver at vissheten om at man kan bli eller blir overvåket på grunn av sitt politiske engasjement, har en truende effekt i seg selv. I tillegg brukes eksplisitte trusler mot den enkelte eller mot gjenværende familie i opprinnelseslandet. Når mennesker i Norge blir utsatt for dette, må myndighetene sørge for at Irans spionasje avdekkes, og at diplomater som står bak dette utvises.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet var stilet til Utenriksministeren, men er overført til meg for besvarelse.
Det er en hovedprioritering for regjeringen at alle som bor i Norge skal kunne kjenne seg trygge. Trusler fra representanter for fremmede stater er noe jeg ser svært alvorlig på. Det fremgår av begrunnelsen for representantens spørsmål at han er klar over at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anser Iran som en autoritær stat som bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke personer i Norge. Det ligger i samfunnsoppdraget til PST å avdekke, forebygge, stanse og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet i Norge, også med hensyn til kartlegging av eller truende adferd mot enkeltpersoner. PST har derfor fokus på slik virksomhet fra Irans side. Ved mistanke om andre straffbare forhold fra et utenlandsk regime har det øvrige politiet tilsvarende ansvar. PST og det øvrige politiet følger opp sitt ansvar i samarbeid med andre offentlige organer. Flere departementer jobber dessuten sammen for å forebygge og motvirke ulike former for transnasjonal undertrykkelse i Norge.
PST og politiet ellers trenger kunnskap for å kunne forebygge og motvirke slike handlinger. Alle som mener at de er overvåket eller truet oppfordres til å melde fra.
I saker der det fra politiets eller PSTs side avdekkes forhold hvor det kan være tale om brudd på norsk straffelov eller brudd på Wienkonvensjonen, er Utenriksdepartementet beredt til å følge opp slike forhold med de det gjelder gjennom diplomatiske kanaler. Utenriksdepartementet legger til grunn at ambassader i Oslo driver normal diplomatisk virksomhet, og forholder seg til norske lover og regler.