Seher Aydar (R): Etter at Ukom kom med rapporten «Betalingsvansker er en pasientsikkerhetsrisiko» der det konkluderes med at helsetjenestens ikke-møtt-gebyrer skaper en ekstra byrde for pasienter med dårlig økonomi, uttalte statssekretær i helsedepartementet til Sykepleien at ordningen skulle evalueres. I budsjettet har regjeringa økt gebyret for somatikken med 25 % til hele 1 500 kr.
Hvorfor har regjeringa valgt å øke dette gebyret når evalueringen ikke er gjennomført og til tross for advarsler mot konsekvensene?
Begrunnelse
Muligheten til å ta betaling for manglende oppmøte i sykehus ble innført i 1999. Formålet med gebyret var å redusere antallet pasienter som ikke møter til poliklinisk konsultasjon. Da ble gebyret satt til 100 kroner. Fra 2009 ble det endret slik at gebyret tilsvarte størrelsen på egenandelen.
Etter 2015 har gebyret økt i flere omganger. Riksrevisjonen pekte i 2018 på at sykehusene ikke har gjort nok av andre tiltak for å styrke effektiv bruk av legeressursene ved poliklinikker.
Da regjeringen i sin tid innførte gebyrer for ikke å møte til time, var intensjonen at ordningen skulle evalueres for å se om gebyrene hadde ønsket effekt – nemlig at flere møtte til oppsatt time. En slik evaluering er ikke gjennomført. Siden ordningen er innført er gebyret for manglende oppmøte i somatikken økt fra 100 kroner til nå forslått 1 500 uten at ordningen er evaluert.
Derimot kommer det nå advarsel fra Ukom om at ordningen er en pasientrisiko i seg selv. Ordningen rammer hardest de mest utsatte pasientene; og ikke-møtt-gebyrene kan for utvikle seg til store økonomiske problemer da sykehusene også bruker inkassoselskaper til å inndrive ubetalte gebyrer. Ukom fant at en av fire inkasso-saker fra helseforetakene gjelder "ikke møtt"-gebyr".
Ukom fant også at de ansatte som registrerte gebyrene blir satt i etiske dilemmaer, og deres personlige verdier påvirker beslutningene slik at det skapte ulik praksis og utfordrer pasientene rett til likebehandling.