Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:456 (2022-2023)
Innlevert: 18.11.2022
Sendt: 21.11.2022
Besvart: 28.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvordan vil statsråden løse problemene slik at flyktninger, særlig fra Ukraina, som reelt sett har foreldreansvar alene i Norge, kan følge opp sine barn på en god måte?

Begrunnelse

Undertegnede har mottatt flere innspill fra ugifte eller skilte mødre som har flyktet fra Ukraina med barn. Disse oppgir at ugifte/skilte mødre med barn blir registrert med såkalt «uavklart foreldreansvar» i folkeregisteret dersom de ikke har bekreftelse fra far. Det er eventuelt nødvendig å søke om å ha foreldreansvaret alene. Dette vil kreve meklingsattest, og begge foreldre skal måtte signere søknad og gi kopi av legitimasjon. Dette er selvsagt svært krevende i den situasjonen Ukraina nå står i.
Dette innebærer en rekke praktiske problemer når den ene forelderen ikke har fullmakt fra den andre. Det finnes eksempel på at den ene forelder ikke kan bestille fastlege eller få tilgang på medisiner uten fullmakt. Den ene forelderen vil heller ikke ha anledning til å alene opprette en bankkonto i barnets navn.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil først påpeke at det ikke er utlendingsmyndighetene som fastsetter foreldreansvar i saker der en enslig mor eller far søker beskyttelse i Norge sammen med et barn. I saker om beskyttelse er det dessuten ikke et vilkår for ev. oppholdstillatelse at vedkommende har foreldreansvar for barnet, og utlendingsmyndighetene har således verken formål eller rettslig grunnlag for å innhente dokumentasjon om foreldreansvar. Utlendingsmyndighetene kan imidlertid motta informasjon om foreldreansvar i forbindelse med registrering og behandling av søknader om beskyttelse, basert på søkerens egne opplysninger.
Det er opp til hvert enkelt myndighetsorgan å klarlegge hvem som har foreldreansvaret etter reglene i barneloven, når dette har innvirkning på deres myndighetsutøvelse. Ifølge barneloven (§ 84 a annet ledd) skal foreldreansvar eller tilsvarende myndighetsforhold etter loven i en stat der barnet tidligere hadde vanlig bosted, legges til grunn i Norge når dette følger av Haagkonvensjonen 1996. Ukraina har i likhet med Norge ratifisert nevnte konvensjon. Det innebærer at foreldremyndighet som foreligger etter loven (herunder også avtaler) i Ukraina, består etter at barnet har endret vanlig bosted til Norge. Det er Barne- og familiedepartementet som er ansvarlig departement for regelverket om foreldreansvar. Ansvar for folkeregisterloven ligger i Finansdepartementet.
Jeg er kjent med utfordringene knyttet til at flere barn med beskyttelse i Norge er registrert med ukjent foreldreansvar i folkeregisteret. Jeg er derfor glad for at Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Finansdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke endringer det er behov for i regelverk og praksis for registrering av foreldreansvar. Arbeidsgruppa ledes av Bufdir, som i tillegg har deltakere fra Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet, Statens sivilrettsforvaltning og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Utenriksdepartementet deltar også på vegne av utenriksstasjonene. Arbeidsgruppa skal levere rapport til Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet.
For øvrig viser jeg til barne- og familieministerens svar 27. juni i år på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kathy Lie om barn som er registrert med ukjent foreldreansvar, som kan leses her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=89862.