Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:459 (2022-2023)
Innlevert: 20.11.2022
Sendt: 21.11.2022
Besvart: 28.11.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden vurdere å gjøre endringer i regelverket som gjør at det i større grad enn i dag er mulig å etablere nye studietilbud som kan bidra til et mangfold av studietilbud innenfor høyere utdanning i Norge?

Begrunnelse

NOKUT har en viktig funksjon som kvalitetssikrer av eksisterende og nye utdanningstilbud. NOKUT har fastsatt standarder og krav som skal sikre den faglige kvaliteten, og følger fastlagte prosedyrer for behandling av søknader om akkreditering av nye studietilbud. NOKUTs faglige uavhengighet er fastsatt i universitets- og høyskoleloven, og det er en forutsetning at NOKUT som forvaltningsorgan gjennomfører selvstendige faglige vurderinger uavhengig av ytre påvirkning.
Etter siste revisjon av NOKUTs regelverk er det nå en lang rekke krav førstegangssøkere må tilfredsstille allerede på søknadstidspunktet, herunder publikasjonsliste for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist, beskrivelse av den forskningen og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og faglig utviklingsarbeid fagmiljøet utfører og har utført de siste fem år.
Enkelte av disse kravene har fra flere hold vært tatt opp som store utfordringer for dem som ønsker å sette i gang nye tilbud eller etablere nye institusjoner. Slike krav kan medføre svært høy risiko i form av store investeringer og lønn til ansatte ved institusjoner som enda ikke er godkjente.
Som eksempel kan tjene at det i lengre tid har vært arbeidet for å etablere en luftfartshøgskole på Kjevik, utenfor Kristiansand. Disse kravene umuliggjør i praksis realiseringen av en slik institusjon. Det samme problemet gjelder også universiteter som søker om å etablere særskilte studier med krav om akkreditering fra NOKUT, hvor det eksempelvis er krav om detaljerte undervisningsplaner flere år frem i tid.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Kravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften ble sist endret med virkning fra 2017. Endringene ble gjort som en oppfølging av Meld. St. 18 (2014 - 2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren.
Universitets- og høyskolelovutvalget leverte i februar 2020 sin utredning NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler. Gjennom denne utredningen foretok utvalget en fullstendig gjennomgang av loven, og utvalget foreslo også en del endringer både i lovtekst og i det underliggende forskriftsverket. Blant annet foreslo utvalget å se på studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften på nytt, og de ba også departementet vurdere å slå sammen disse to forskriftene.
Kunnskapsdepartementet holder nå på med å avslutte den helhetlige gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven. Jeg planlegger å legge frem for Stortinget en lovproposisjon med forslag til en ny universitets- og høyskolelov i 2023. Etter at loven er behandlet i Stortinget, vil departementet gjennomgå forskriftene til loven. Departementet vil i den sammenheng også gjennomgå studiekvalitetsforskriften, og vurdere om studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften skal slås sammen til ett regelverk.
Vi vil gjennomføre en bred tillitsreform i offentlig sektor, og i regjeringens plattform er det nedfelt at regjeringen vil gjennomgå sentraliserende kvalitets- og akkrediteringskrav i høyere utdanning. Jeg satte i mai i år ned en ekspertgruppe med mandat å utrede hvilke kvalitets- og akkrediteringskrav som skal gjelde for universiteter og høyskoler. Det kan se ut som om prosessene rundt institusjonsakkreditering tar mye tid og skaper mye byråkrati, og vi vet for lite om hvilke positive og negative konsekvenser disse prosessene har for institusjonene.
Ekspertgruppen er bedt om å se på om det er mulig å effektivisere systemet og prosessen uten at det går ut over kvaliteten. Ekspertgruppen er også bedt om å vurdere hvor myndighet for ulike bestemmelser skal plasseres og om det er behov for regelverksendringer. Ekspertgruppen vil levere sin utredning i desember. Jeg vil da vurdere hva som skal gjøres videre med utredningen og de forslag ekspertgruppen kommer med.