Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:461 (2022-2023)
Innlevert: 20.11.2022
Sendt: 21.11.2022
Besvart: 29.11.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil statsråden bruke de 8 ufravikelige kravene som stortingsflertallet stilte for å gi sitt samtykke til EUs tredje energimarkedspakke som utgangspunkt for reforhandling med EU, slik Alternativ energikommisjon anbefaler, eller har Nikolai Astrup (Høyre) rett i at kravene først og fremst var ment til å berolige hjemmepublikummet?

Begrunnelse

I 2018 var LO mot norsk samtykke til EUs tredje energimarkedspakke, og redaksjonskomiteen til Arbeiderpartiets landsmøte måtte arbeide til langt på natt for å finne en ordlyd som flertallet kunne støtte. Dette munnet ut i 8 «ufravikelige» betingelser som Aps stortingsgruppe skulle stille. Disse kravene omfattet:

- Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene
- Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi
- Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft
- Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet

De 8 kravene fikk tilslutning fra et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de grønne, som vilkår for å samtykke til EUs tredje energimarkedspakke.
Representant for Høyre i Energi- og miljøkomiteen, Nikolai Astrup, sier til Nationen 15. november at formålet med kravene var å stilne kritikk her hjemme i Norge. Astrup er sitert på at:

«Kravene var viktige for å berolige de mange som da hadde kjøpt argumentene om at tredje energimarkedspakke var noe helt annet enn den i realiteten var. Det skyldes blant annet at Nei til EU og andre drev en kampanje basert på feilaktige premisser over lengre tid for å fremstille energimarkedspakka som langt mer inngripende enn den i realiteten er.»

Regjeringsadvokaten avviser at kravene er juridisk bindende for forholdet mellom EU og Norge. Det ville i stedet vært rimelig å tolke dem som bindende for forholdet mellom regjeringen og Stortinget, dvs. at Stortingets vedtak plikter regjeringen å etterse at kravene blir fulgt. Alternativ energikommisjon (AEK) anbefaler i sin rapport at regjeringen bruker Stortingets vilkår som utgangspunkt for forhandlinger med EU, med mål om bla at Norge skal ha full kontroll over kraftflyten i utenlandsforbindelsene, samt kunne etablere et eget prisregime for norsk strøm brukt i Norge.
Jeg vil vite om statsråden deler AEKs syn på de 8 kravene eller om han deler Astrups versjon.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: I spørsmålet er det vist til en avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne. Avtalen ble inngått i forbindelse med Stortingets samtykke til å innlemme tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.
De åtte kravene representanten viser til, var klare forutsetninger for at Norge kunne implementere EUs tredje energimarkedspakke og samtlige i tråd med denne regjeringens energipolitikk. Oppsummert krav og status for oppfyllelse framgår under.

1. Det skal være nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal fortsatt være offentlig eid.

Status: Det er nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskapet til norske vannkraftressurser ligger fast, og vannfallrettighetsloven har krav om minst to tredjedeler offentlig eierskap.
2. Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.

Status: Norske myndigheter har full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.

3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.

Status: Norsk fornybar kraftproduksjon bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.

4. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.

Status: Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler er en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.

5. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres.

Status: Regjeringen vil ikke godkjenne søknader om nye mellomlandsforbindelser i denne stortingsperioden.

6. Staten, ved Statnett, skal eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.

Status: Staten, ved Statnett, eier og drifter alle utenlandskabler på transmisjonsnettnivå. Det skal de fortsette med.

7. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene, så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.

Status: Flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettariffene, så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.

8. Reguleringsmyndighetens (RME) oppgaver er avgrenset til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departementet (OED) og direktoratet (NVE).

Status: Reguleringsmyndighetens (RME) fører oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass med hjemmel i energiloven og naturgassloven. RME er et norsk forvaltningsorgan som er administrativt underlagt Olje- og energidepartementet og utfører sine oppgaver i tråd med energilovgivningen. Oppgavene for RME er avgrenset til å oppfylle direktivets minimumskrav. Det overordnede forvaltningsmessige ansvaret for energipolitikken ligger i departementet.
Jeg vurderer ikke en reforhandling med EU slik representanten nevner som et relevant spørsmål. Et revidert regelverk for kraftmarkedet ble vedtatt i EU 2019 og erstatter rettsaktene om kraftmarkedet i den tredje energimarkedspakken av 2009. I det videre arbeidet med regelverket fra 2019 er erfaringene og løsningene fra den tredje energimarkedspakken relevante. De hensynene som det vises til i den politiske avtalen mellom flertallspartiene av 2018 er også noe som vil bli vurdert nøye og fulgt opp i dette arbeidet.
Innholdet i regelverket og antatte konsekvenser av det er til vurdering i departementet. Dette er et pågående arbeid, som kommer til å ta tid.