Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:462 (2022-2023)
Innlevert: 20.11.2022
Sendt: 21.11.2022
Besvart: 29.11.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): 3B Fibreglass, på Birkeland, planlegger å videre elektrifisere produksjonen og kutte forbruket av propan. Selv med vesentlig høyere CO₂-avgifter vil dog ikke elektrifisering av fabrikken være lønnsomt med dagens strømpriser og framtidige prisprognoser.
Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen planlegger å muliggjøre videre elektrifisering av industrien for å sikre konkurransekraften til norsk industri og industriarbeidsplasser, kutte utslippene, samt hvordan tilstrekkelig kraft skal fremskaffes til industriformål?

Begrunnelse

3B Fibreglass er en viktig glassfiberprodusent for rotorblader til vindkraftproduksjon og har produsert i Norge i årtier. Gjennom flere eiere har bedriften vært en kjempeviktig hjørnesteinsbedrift i Birkeland, som har sikret arbeidsplass til både lokale, innflyttere, innvandrere og ungdom. Tilgangen til stabil, rimelig og ren kraft har vært et av få konkurransefortrinn bedriften har hatt, sammenlignet med globale konkurrenter.
Innenfor vindkraftmarkedet som er hovedmarkedet til 3B Fibreglass på Birkeland, er det et konstant kostnadspress i hele verdikjeden for å redusere livsløpskostnaden til krafttypen. Hvis strømprisene og energiprisene øker i Norge, så reduseres konkurranseevnen mot globale konkurrenter, da det er vanskelig eller umulig å sende de økte kostnadene videre til kunden i en bransje som har et enormt fokus på reduserte kostnader.
Mange flere bedrifter enn 3B Fibreglass ønsker og har planer om å elektrifisere heler eller deler av produksjonen sin, men med årets strømpriser, og framtidsprognoser er det ikke regningssvarende. I mange tilfeller er det ikke nok kraft tilgjengelig heller.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen har satt seg klare mål for næringspolitikken; vi skal bidra til å skape lønnsomme jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte klimagassutslipp. Utgangspunktet vårt er godt, men for å nå omstillingsmålet og eksportmålet vi har satt oss for 2030, må tempoet økes betydelig.
Norsk industri må selv ligge i front for å gripe mulighetene og løse utfordringene ifm. det grønne skiftet. Det er derfor gledelig å høre om alle de bedriftene som i likhet med 3B Fibreglass, tar initiativ for å kutte sine utslipp og/eller effektivisere sin energibruk. Regjeringen vil gjøre sitt for at disse lykkes ved å tilby gode rammebetingelser for næringsvirksomhet, basert på en helhetlig politikk for næring, klima og energi.
I vårt veikart for grønt industriløft viser vi hvordan vi vil gjøre dette i praksis. I veikartet presenterer vi 100 tiltak som vil bidra til å få fart på grønn omstilling i industrien, og som legger til rette for fortsatt høy verdiskaping i næringen de neste tiårene. Nøkkelord er teknologiutvikling, kompetansebygging, tilgang på kapital og på tilstrekkelig kraft.
Tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser har lenge vært et fortrinn for norsk industri og vil være av stor betydning for bedriftenes investeringsbeslutninger også i fremtiden. Etterspørselen etter kraft ventes å øke raskt som følge av nye grønne etableringer med betydelig kraftbehov og omfattende elektrifisering av samfunnet generelt. For at tilgangen på fornybar kraft skal forbli et konkurransefortrinn, vil regjeringen derfor legge til rette for økt kraftproduksjon og styrket kapasitet i strømnettet.
I statsbudsjett for 2023 har vi fulgt opp våre ambisjoner med forslag til økte bevilgninger til energimyndighetene med 165 mill. kroner. Dette skal legge til rette for raskere utbygging av havvind, og mer effektiv konsesjonsbehandling av søknader om strømnett og ny fornybar energiproduksjon. Vår satsing vil blant annet legge til rette for en raskere utbygging av kraftnettet og for at de første vindkraftprosjektene på norsk sokkel kan settes i drift før 2030. Regjeringen vil også legge til rette for en langsiktig utvikling av vindkraft på land.
Regjeringen har også tatt et viktig grep for at næringslivet skal kunne få lavere og mer forutsigbare strømkostnader enn i dagens ekstraordinære situasjon, ved å legge til rette for et bedre tilbud av fastprisavtaler. Hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag til endringer i grunnrentebeskatningen for vannkraft, vil det fra nyttår bli mer attraktivt for kraftbransjen å tilby sine kunder fastprisavtaler på strøm. Jeg forventer at bransjen nå følger opp og får på plass et større fastprismarked innen kort tid, slik at bedrifter over hele landet har mulighet til å inngå fastprisavtaler til mer konkurransedyktige betingelser enn i dag. Det er noe alle parter trolig vil være tjent med.
I påvente av endringer i fastprismarkedet vil jeg også minne om at regjeringen har innført midlertidige tiltak for å lette situasjonen for de mest utsatte og strømintensive bedriftene, som for eksempel redusert elavgift, lånegarantier og en ny energitilskuddsordning.
Energitilskuddsordningen gir bedrifter mulighet til å få dekket inntil 50 prosent av investeringen i et energisparingstiltak eller tiltak for lokal kraftproduksjon. Avhengig av tiltakets omfang og effektivitet kan dette ha stor betydning for bedrifters fremtidige strømkostnader.
Det er et faktum at grønn omstilling i industrien ikke bare påvirkes av situasjonen i kraftmarkedet, men også av tilgangen på kapital. For å mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet har vi i statsbudsjettet for 2023 derfor fulgt opp med forslag om en ytterligere styrking av Enova. I tillegg gjennomgår vi virkemiddelapparatet for å spisse innsatsen mot grønn omstilling i næringslivet, herunder industrien.
Avslutningsvis vil jeg nok en gang understreke at regjeringen jobber for at tilgangen til ren og rimelig kraft fremdeles skal være et fortrinn for norsk næringsliv. Og nettopp derfor har vi, som her redegjort for, iverksatt en lang rekke tiltak for å sikre mer og raskere kraftutbygging, som vil bidra til å dempe strømprisene i det norske markedet.