Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:468 (2022-2023)
Innlevert: 21.11.2022
Sendt: 21.11.2022
Besvart: 25.11.2022 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Vil forsvarsministeren ta initiativ til en raskere saksbehandlingsprosess som ivaretar hensynet til de pårørende på en bedre måte?

Begrunnelse

Dagbladet skriver den 19. og 21. november at Forsvarsdepartementet i en periode på mer enn 60 år har kjent til at FN har en erstatningsordning for soldater som er drept eller skadd i FN-tjeneste. FD hevder at departementet ble kjent med ordningen våren 2019. Avisen skriver at FD har vært kjent med ordningen siden 1990-tallet. Det er åpenbart at deler av Forsvaret har kjent til ordningen. Det bekreftes ved at Dagbladet i sin artikkel viser til at en skadd FN-soldat fikk utbetalt erstatning i 1993.
Norske soldater skal ha blitt informert om ordningen før de reiste ut i FN-tjeneste. Jeg vil tro at de færreste av oss som reiste informerte våre pårørende om at de kunne søke FN om erstatning dersom vi ikke kom hjem igjen. Forsvaret har med andre ord et åpenbart ansvar for å informere de pårørende om at det eksisterer en erstatningsordning.
De etterlatte bærer på en stor og tung bør som følge av savnet etter sine kjære. Forsvaret har et ansvar for å begrense belastningen til de pårørende så mye som mulig.
I Dagbladet den 19. november blir det referert til en søknadsprosess. Så sent som ni måneder etter at søknaden ble sendt ble de pårørende bedt om å sende dokumentasjon på noe så absurd som at den drepte faktisk hadde vært i tjeneste. Det er skremmende dersom Forsvaret selv ikke har denne kunnskapen, både gjennom å ta vare på historien og gjennom loggene fra krigsdagbøker. Det er også vanskelig å forstå at Forsvaret ber om dokumentasjon på familieforhold, noe Forsvaret bør kunne finne på Folkeregisteret. De pårørende ble også bedt om å finne den falnes FN-nummer. Dette nummeret sto på det såkalte Blåkortet, FNs eget «pass», en dokumentasjon som skulle leveres tilbake ved dimittering fra FN-tjenesten.
Kravene til dokumentasjon er åpenbart en ekstrabelastning for de pårørende. Av hensyn til de etterlatte burde Forsvaret bistå de pårørende med en søknad, og Forsvaret bør selv finne dokumentasjon på så å si alt de trenger av informasjon.
Den 26. november 2021 spurte jeg forsvarsministeren om han ville ta initiativ til at etterlattes søknader om erstatning blir prioritert i FD inn mot FN. I svaret skrev ministeren bla at det var behov for å avklare spørsmål om praktiseringen av ordningen og kravene til dokumentasjon med FN.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Jeg har forståelse for at prosessen med å søke FN-erstatning kan oppleves som en belastning for den enkelte søker, både etterlatte så vel som veteraner. Det er viktig for meg at den enkelte føler seg ivaretatt i en slik prosess.
Forsvarsdepartementet jobber kontinuerlig med å forbedre saksbehandlingen. Erfaringer fra de søknadene som er sendt frem til FN så langt, er viktig i dette arbeidet. Vi har nå begynt å se resultater på flere områder. Den seneste tiden har vi mottatt mange positive svar fra FN, hvor veteraner tilkjennes erstatning etter ordningen. I løpet av oktober og november mottok vi 17 vedtak om erstatning fra FN. Dermed har vi fått vedtak om erstatning i 20 saker. Tre saker har fått avslag. Dette viser en høy innvilgelsesprosent blant de behandlede sakene.
På bakgrunn av erfaringen fra tidligere saker, har departementet gjort flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Erfaringen så langt gjør også at departementet har bedre oversikt over hvilke dokumenter FN etterspør i den enkelte sak. Et av tiltakene har vært at departementet nå oppfordrer den enkelte søker til selv å sende inn de etterspurte dokumentene i sin sak. Mange besitter allerede de etterspurte dokumentene eller kan fremskaffe disse med enkle midler. Dette tiltaket har allerede redusert saksbehandlingstiden.
Dersom det er søkere som ikke ønsker eller kan innhente de angitte dokumentene selv, bistår departementet så godt som mulig i innhentingsprosessen. Dette medfører nødvendigvis at prosessen tar noe lengre tid. Det er heller ikke alle opplysninger departementet har hjemmel til å innhente, eksempelvis opplysninger om slektskap fra Folkeregisteret.
Jeg er tilfreds med at vi nå begynner å få positive svar fra FN på de søknadene som er sendt frem. Departementet vil videreføre arbeidet med å effektivisere saksbehandlingen av disse sakene, slik at belastningen for den enkelte veteran eller etterlatt blir lavest mulig.