Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:472 (2022-2023)
Innlevert: 21.11.2022
Sendt: 22.11.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 29.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvilke vurderinger ligger bak at regjeringen har besluttet å hente migranter fra skipet Ocean Viking og innebærer beslutningen noen endring i regjeringens relokaliseringspolitikk?

Begrunnelse

Det ble fredag 18. november kjent at regjeringen har besluttet å ta imot 20 personer fra skipet Ocean Viking. Regjeringen har sagt at bakgrunnen for denne beslutningen er en prekær humanitær situasjon om bord på Ocean Viking Regjeringen har understreket at de som skal tas imot skal ha en høy sannsynlighet for innvilgelse av beskyttelse i Norge. Det er uklart hvilke grep norske myndigheter gjør for å avklare beskyttelsesbehovet i forkant. Videre har regjeringen sagt at Norge verken har noen forpliktelse eller ansvar for å ta imot personer hentet av skip som reiser under norsk flagg.
Det er likevel en viss sannsynlighet for at andre land i Europa vil kunne presse Norge til å ta imot migranter hentet av norske skip når regjeringen ved en anledning har åpnet for dette. At Norge påtar seg et slikt ansvar i denne enkeltsaken kan derfor få konsekvenser for fremtidige saker. Dette innebærer noen dilemma, både knyttet til migrasjon og til havretten. Det vil ikke være bærekraftig dersom migranter uten beskyttelsesbehov fraktes rundt til ulike land i Schengen-området. Disse personene bør raskest mulig returneres til opprinnelsesland.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringens politikk med hensyn til relokalisering fra skip som seiler under norsk flagg og driver med søk og redning i Middelhavet ligger fast. Norge, som flaggstat, har ikke et ansvar etter havretten for personer som tas om bord i norskflaggede skip driftet av NGO-er i Middelhavet. Reddede personer om bord på slike private norskregistrerte skip i Middelhavet vil heller ikke kunne anses å være innenfor norsk jurisdiksjon i menneskerettslig forstand. Norge vil derfor heller ikke ha en plikt til å behandle eventuelle asylsøknader fra disse etter menneskerettskonvensjonene.
Denne politikken er gjort gjeldende i forbindelse med regjeringens beslutning om norsk tilslutning til den midlertidige solidaritetsmekanismen for middelhavslandene og vårt tilbud om å relokalisere 200 asylsøkere fra disse landene. Vi har i tilknytning til denne mekanismen kommunisert tydelig den norske politikken hva gjelder migranter om bord på norskflaggete skip overfor EU, og bilateralt overfor aktuelle land. Regjeringen mener videre at det generelt er viktig å unngå en kobling mellom relokalisering og søk- og redningsskip driftet av NGO-er. Vi kan ikke utelukke at redningsoperasjoner i regi av NGO-skip bidrar til økt smuglertrafikk, og jeg ønsker ikke at det på noen måte skal legges til rette for denne virksomheten.
Norsk politikk ligger altså fast med hensyn til relokalisering. Når regjeringen likevel konkluderte med å bistå Frankrike med relokalisering av et mindre antall migranter fra Ocean Viking, så skyldes dette en ekstraordinær situasjon. Skipet ble nektet anløp i Italia, og etter flere uker til sjøs ble de humanitære forholdene for migrantene om bord på skipet svært vanskelige. For å løse denne situasjonen aksepterte Frankrike å ta imot skipet, og anmodet samtidig landene tilsluttet solidaritetsmekanismen om bistand til å ta imot migrantene ombord. For å hjelpe Frankrike i en vanskelig situasjon, besluttet Norge å bidra med relokalisering av 20 migranter. Disse er del av en gruppe på rundt 230 personer om bord på skipet. Relokaliseringen fra Ocean Viking må forstås som et ad hoc-tiltak i en prekær situasjon, og jeg mener derfor at denne bistanden fra norsk side ikke vil få konsekvenser for fremtidig håndtering av slike saker.
Jeg viser for øvrig til at også den forrige regjeringen bidro til relokalisering av asylsøkere. I forbindelse med EUs midlertidige relokaliseringsordning i perioden 2015 – 2017, der alle medlemslandene var forpliktet til å delta, men få gjorde det, bidro Norge med relokalisering av 1 509 asylsøkere fra Hellas og Italia. I 2018 relokaliserte Norge syv asylsøkere fra Malta ifm. Europakommisjonens ad hoc-tiltak knyttet til et NGO-skip med svært vanskelige humanitære forhold ombord. I 2021 relokaliserte Norge 51 asylsøkere fra Hellas innenfor rammen av et europeisk initiativ. Samarbeid med andre europeiske land om relokalisering av asylsøkere fra et eller flere europeisk land ved Middelhavet er dermed ikke et nytt fenomen, men noe også den forrige regjeringen bidro med.