Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:481 (2022-2023)
Innlevert: 22.11.2022
Sendt: 22.11.2022
Besvart: 01.12.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): En 33 år gammel mann ble skutt i fjor i Tønsberg. Forut for drapet brukte politiet ham som informant. Eksperter mener den avdøde mannen var lettere psykisk utviklingshemmet. Bruk av sårbare grupper til slikt arbeid kan sette deres rettssikkerhet og fysiske sikkerhet i fare. I dag er ikke politiets bruk av informanter lovregulert.
Mener statsråden at politiets informantarbeid må reguleres i lovverket, og mener regjeringen at hensynet til sårbare grupper bør tas særskilt hensyn til i en eventuell lovregulering?

Begrunnelse

Informantarbeid er viktig for politiets evne til å avdekke og forebygge kriminalitet. Det kan i mange tilfeller være behov for at politiet setter egne rammer og instrukser for sitt eget informantarbeid. Likevel kan det være viktig at de overordnede rammene for slikt arbeid reguleres i lov, slik at befolkningen og beslutningstagere er klar over hva slags overordnet juridisk handlingsrom politiet har for bruk av informanter.
Særlig sårbare grupper må også vernes mot informantarbeid som kan sette dem i risiko, med mindre det er eksepsjonelle grunner for at disse menneskene må brukes i enkelte saker. For å skape økt etterrettelighet og ansvarliggjøring for politiets bruk av informanter, kan det derfor være riktig å regulere de overordnede rammene for dette arbeidet i norsk lov.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er riktig at politiets adgang til å benytte informanter ikke er lovregulert i norsk rett. Bruken av informanter er derimot regulert i Politidirektoratets rundskriv 2022/012 om kilde- og informantbehandling og til dels i riksadvokatens rundskriv nr. 2/2018 om informasjon og provokasjon som etterforskningsmetode og vederlag til politiets kilder.
Begge rundskrivene er supplert av mer detaljerte bestemmelser i instrukser som er unntatt offentlighet.
Rundskrivet og instruksen fra Politidirektoratet har nettopp til hensikt å sikre korrekt og rettssikker behandling av den enkelte kilde og informant og ivareta sikkerheten både til de nevnte og til politiets personell. Direktoratets normalinstruks om politiets behandling av kilder og informanter, sist revidert i 2022, omhandler uttrykkelig betydningen av eventuelle informanters livssituasjon, psykiske stabilitet, tilknytning til eller posisjon i et kriminelt miljø og egnethet som kilde eller informant. Nødvendigheten av integritet, profesjonalitet og høy yrkesetisk standard ved informantbehandling fremheves både i regelverket og i opplæringen av politiets personell i regi av Kripos, som er fagansvarlig for informantbehandlingen i norsk politi, i nært samarbeid med Politihøgskolen
Beskyttelsen av kilder og informanter ble for øvrig styrket ved lov 21. juni 2013 nr. 86, som utvidet muligheten for anonym vitneførsel og påtalemyndigheten adgang til å unnta informanters identitet fra innsyn.
Det har så langt ikke vært vurdert å være et behov for å lovregulere politiets bruk av informanter. Straffeprosesslovutvalget foreslo ikke en slik regulering. Jeg har vanskelig for å se at en lovregulering vil ivareta mulige sårbare informanter bedre enn dagens regelverk gjør. En lovbestemmelse om bruk av metoden vil nødvendigvis måtte være på et generelt og overordnet nivå.