Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Det medfører ikke riktighet at det ikke er betalt ut lønnsstøtte til bedrifter som har betalt ut lønningene etterskuddsvis, slik de fleste i serverings- og reiselivsbransjen gjør. Rundt 1 milliard kroner er samlet sett utbetalt under ordningen, hvorav foretak innen serverings- og reiselivsbransjen har mottatt rundt 570 millioner kroner.
Enkelte av bedriftene som utbetaler lønn etterskuddsvis, gjorde likevel ikke dette for desember 2021, slik at de ikke foretok noen lønnsutbetaling i januar 2022. Den aktuelle lønnstøtteordningen ble utformet slik at faktisk lønnsutbetaling i en måned utgjorde grunnlag for lønnsstøtte den samme måneden. En annen side av dette er at et foretak ikke kunne motta mer støtte for en måned enn de hadde utbetalt i lønn den samme måneden. Ingen lønnsutbetaling i januar 2022 betød derfor ingen lønnsstøtte for den måneden. Denne løsningen har ligget fast hele tiden, og følger av både lov, forskrift, samt skissen som lå til grunn for ordningen som LO, NHO og Virke var med å utforme.
Av lønnsstøtteloven følger løsningen av § 7 annet ledd bokstav d. Av denne fremgår at taket for en måned utgjøres av foretakets «samlede brutto lønnsytelser tillagt arbeidsgiveravgift». En måned uten lønnsutbetaling, utelukker dermed lønnsstøtte for den måneden.
I tråd med forskriftshjemmelen i loven § 7 tredje ledd er dette presisert i lønnsstøtteforskriften § 2-6 første ledd. Her fremgår at taket utgjøres av «grunnlag for arbeidsgiveravgift tillagt arbeidsgiveravgift i støttemåneden». Grunnlag for arbeidsgiveravgift utgjøres nettopp av brutto lønnsytelser.
Prinsippet om at brutto lønnsytelser/grunnlag for arbeidsgiveravgift, tillagt arbeidsgiveravgift, en måned utgjør et tak for støtte den samme måneden, er i tråd med sentrale formål som kommer til uttrykk i proposisjonen som lå til grunn for Stortingets vedtak. Her fremgår bl.a. at «[d]et er viktig for ordningens legitimitet at det etableres gode kontrollmekanismer og tiltak som reduserer risikoen for misbruk og utnyttelse av ordningen.» Videre fremgår det at «[d]epartementet har valgt løsninger som gjør standardisert og automatisk saksbehandling mulig for behandling av flest mulig søknader». Det fremgår også at «[f]or å utfylle og kontrollere opplysninger fra søkerne, har Skatteetaten som tilskuddsmyndighet behov for å innhente opplysninger fra andre offentlige myndigheter. Dette gjelder særlig … lønns- og inntektsopplysninger fra Skatteetaten». Det sies også at det er lagt «avgjørende vekt på at administrasjonen av ordningen skal være så enkel som mulig slik at belastningen på Skatteetaten begrenses», samt at «Skatteetaten i stor grad må forvalte ordningen i etatens eksisterende systemer og med gjeldende rutiner».
I tillegg til at løsningen følger av ordlyden i både lov og forskrift, fremgår dermed også av proposisjonen behovet for prinsippet om å knytte støttebeløpet for en måned til foretakenes grunnlag for arbeidsgiveravgift/brutto lønnsytelser. Denne størrelsen var godt kjent for søker og revisor, og den kunne gjenfinnes i Skatteetatens systemer i forbindelse med saksbehandling og kontroll.
Løsningen om at ingen lønnsutbetaling en måned betød ingen lønnsstøtte den samme måneden, er altså i tråd med ordningen slik den ble vedtatt av Stortinget i januar 2022. I tillegg kommer at ordningen på dette punkt harmonerer med skissen som lå til grunn for ordningen i desember 2021, forut for tidspunktet da bedriftene måtte ta en avgjørelse om å permittere eller ikke. Denne skissen ble utformet i nær kontakt med LO, NHO og Virke. Skissen med detaljert informasjon om ordningen ble publisert på regjeringens hjemmesider 17. desember 2021. Det var tett kontakt mellom de nevnte organisasjonene og departementet også etter at skissen ble lagt frem, for å oppklare punkter ved skissen som organisasjonene mente var uklare.
En nærmere redegjørelse for hva som fremgikk av skissen, finnes i svar på skriftlig spørsmål nr. 2497 fra stortingsrepresentant Kaski 7. juli 2022, og jeg viser til dette. Der forklares det videre hvordan særlig kontrollhensyn begrunner at faktisk lønnsutbetaling i måneden, tillagt arbeidsgiveravgift, utgjør grunnlag og tak for lønnsstøtte den måneden, og hvorfor det ikke er aktuelt å endre ordningen.
I svaret det er referert til foran, er det vist til at Skatteetaten på det daværende tidspunkt var kjent med 25 søknader som var berørt av problemstillingen. Oppdaterte tall fra Skatteetaten viser nå at omtrent 41 søknader er berørt. Dette tallet må ses i lys av at rundt 1 milliard kroner er utbetalt under ordningen, og at 4000 søknader har blitt godkjent. Gjeldende bevilgning til denne ordningen er 1 milliard kroner. I en så omfattende støtteordning er det nødvendig å ha gode kontrollrutiner som kan hindre misbruk.