Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:492 (2022-2023)
Innlevert: 23.11.2022
Sendt: 23.11.2022
Besvart: 01.12.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Kan statsråden redegjøre for bakgrunnen for at Norge nå henger så langt bak i implementeringen av direktiver og forskrifter, sammenlignet med tidligere år?

Begrunnelse

Altinget publiserte nylig EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sin oversikt (scoreboard) over gjennomføringen av regelverk for det indre markedet. Den viser at Norges restanseliste over direktiver som ikke har blitt tatt inn i norsk rett har økt siden forrige oversikt.
Antall forfalte direktiver som skulle vært tatt inn i norsk rett har økt fra seks til ti, sammenlignet med desember 2021. Dette er det høyeste tallet siden november 2014. Ett av disse direktivene, i trygdesektoren, har vært utestående i mer enn to år.
Antall forskrifter som ikke er blitt implementert i nasjonal lovgivning har økt fra 49 til 69, noe som gir et økt gjennomføringsunderskudd for forordninger på 1,9 prosent.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg takker representanten for spørsmålet, og viser samtidig til at representanten Melby har stilt likelydende spørsmål i spørsmål nr. 513 som vil besvares for seg.
Eftas overvåkingsorgan (ESA) publiserer to ganger i året en resultattavle som synliggjør blant annet status for gjennomføring av direktiver og forordninger i norsk lovgivning.
Den siste resultattavlen ble publisert 18. november og synliggjør status per 31. mai 2022. Her fremkommer det at antall direktiver som ikke var gjennomført i norsk rett innen den fastsatte fristen for det enkelte direktivet, hadde økt fra seks til ti sammenlignet med desember 2021. Dette gir et gjennomføringsunderskudd på 1,3 prosent for direktiver. I samme tidsrom hadde antall forordninger som ikke var gjennomført innen fristen fastsatt for en enkelte forordning, økt fra 49 til 69. Det innebærer et gjennomføringsunderskudd for forordninger på 1,9 prosent. Det er imidlertid viktig å fastslå at det meste av regelverket gjennomføres innen fastsatte frister.
Arbeidet med å gjennomføre EØS-regelverk i norsk rett skjer fortløpende. ESAs resultattavle gir et øyeblikksbilde ved at den reflekterer status for gjennomføringen på et gitt tidspunkt, i dette tilfelle 31. mai 2022. Halvparten av direktivene som Norge helt eller delvis ikke hadde gjennomført på det tidspunktet, er nå gjennomført i norsk rett. Det samme gjelder for mer enn 2/3 av de forordningene som står på resultattavlen. Samtidig kommer nye direktiver og forordninger inn i EØS-avtalen, det er avtalens natur.
Gjennomføring av EØS-regelverk i norsk rett krever ofte grundige vurderinger. Gjennomføringsregelverket må utformes slik at de norske reglene blir så klare og forutberegnelige som mulig. Samtidig må det sikres at norske interesser ivaretas på best mulig måte. Det medfører at utforming av forslag til lov- eller forskriftsendringer som gjennomfører EØS-regelverk, kan være tidkrevende og reise vanskelige rettslige og politiske spørsmål.
ESAs resultattavler viser at Norges gjennomføringsunderskudd har variert over tid. Det kan være flere grunner til det. En viktig grunn er at EUs regelverkproduksjon går i sykluser. Eksempelvis er det mindre regelverksproduksjon rett etter innsettelse av en kommisjon enn i sluttfasen av en kommisjons virkeperiode. En annen grunn er at EØS-regler i økende grad er mer komplekse og griper inn i lovgivning på tvers av fagområder. Det gjør både innlemmelse og gjennomføring mer krevende.
La meg også legge til at det arbeides med revidert utredningsinstruks med veileder. I denne vil det legges det opp til nye beskrivelser av rutiner og prosedyrer for å forbedre prosessene knyttet til innlemmelse og gjennomføring av EØS-regelverk.