Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:493 (2022-2023)
Innlevert: 23.11.2022
Sendt: 24.11.2022
Besvart: 02.12.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan statsråden gi en beregning på effekten på tapte inntekter for stat og kommunesektor som følge av pressekonferansen 28. september?

Begrunnelse

Onsdag 28. september holdt regjeringen en pressekonferanse om å foreslå å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1.januar 2023. Regjeringens pressekonferanse førte at en rekke oppdrettsselskaper fikk en direkte nedgang på børsen. Folketrygdfondet har vært en investor i mange av disse selskapene og dette børsfallet spiller inn på staten sine eierandeler på vegne av fremtidige utbetalinger fra folketrygden. I tillegg medførte pressekonferansen lavere pris på auksjonen for nye tillatelser i høst med dertil effekt av mindre inntekter til staten og kommunesektoren. Det medførte også usolgt biomasse og tilbakelevering av biomasse. Formuesskatten til stat og kommune går også ned som følge både av lavere børsverdier, men også at verdifastsettingen av konsesjoner fra før 1998 som følge av lavere auksjonspriser ble lavere. Spørsmålsstiller ser at summen av dette har medført betydelig milliardbeløp i tapte inntekter til staten og kommunesektoren. Det fremstår derfor merkelig å innføre en slik skatt under påskuddet av at man trenger pengene når effekten av forslaget medfører store tapte inntekter som nok overstiger det stipulerte fremtidige inntekten til staten. Jeg regner med at finansdepartementet har gjort beregninger på alt dette og således kan gi et faglig svar på effekten årlig for stat og kommunesektoren på endringene som kom direkte av konsekvensene etter pressekonferansen 28. september.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser. Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra og med 2023. Forslaget er sendt på høring med frist 4. januar 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lov etter høringen.
Grunnrenten fra havbruk oppstår ved bruk av våre felles fjorder og havområder. Lønnsomheten i næringen har vært svært god i flere år. I 2021 tok de fem største selskapene ut over 6 mrd. kroner i utbytte til sine eiere. Staten har tildelt de aller fleste havbrukstillatelsene billig eller gratis. Over halvparten av næringen domineres av noen få eiermiljøer. Over en tredel er dessuten i utenlandsk eierskap. Tillatelsene til å bruke fellesskapets ressurser har gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge. Det er derfor rimelig at noe av verdiene kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode.
Grunnrenteskatten er foreslått utformet som en kontantstrømskatt, det vil si at inntekter skattlegges og investeringer kommer til fradrag i det året de opptjenes eller pådras. Den effektive skattesatsen er foreslått satt til 40 pst. Regjeringen foreslår et bunnfradrag i form av et fradragsbeløp på mellom 54 og 67,5 mill. kroner. Grunnrenteskatten anslås å gi et proveny på mellom 3,65 og 3,8 mrd. kroner avhengig av størrelsen på bunnfradraget. Halvparten av skatteinntektene fra grunnrenteskatt på havbruk skal gå til kommunesektoren.
Auksjon av tillatelser og grunnrenteskatt på havbruk er to metoder for å hente inn grunnrente i havbruksnæringen. Grunnrenteskatt henter imidlertid inn grunnrente fra all kapasitet i havbruksnæringen, i motsetning til auksjoner, som kun henter ut grunnrente for ny kapasitet. Når det innføres grunnrenteskatt på havbruk, vil en forvente at betalingsviljen i auksjonen går ned fordi en henter inn en andel av grunnrenten over tid gjennom grunnrenteskatten i stedet for et engangsbeløp gjennom auksjon. Siden grunnrenteskatten også henter inn grunnrenteskatt fra allerede tildelte tillatelser, vil en forvente at grunnrenteskatten over tid vil gi betydelig høyere skatteinntekter enn auksjoner alene.
Det var heller ikke uventet at aksjeverdiene for børsnoterte oppdrettsselskaper ville falle som følge av forslaget om grunnrenteskatt på havbruk. Når fellesskapet henter inn en andel av grunnrenten i næringen, betyr det at selskapene (eierne) får beholde mindre av grunnrenten. Da reduseres verdien av selskapene og aksjeverdiene for eierne, også Folketrygdfondet. Staten vil likevel få økte inntekter over tid siden denne skatten påvirker alle eiere av havbruksselskaper.
Samlet er forslaget om en grunnrenteskatt på havbruk godt begrunnet, og det vil gi betydelige merinntekter for lokalsamfunn og fellesskapet ellers i tiden fremover.