Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:502 (2022-2023)
Innlevert: 24.11.2022
Sendt: 24.11.2022
Besvart: 30.11.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): På hvilket grunnlag og hvor er det hjemlet at praksisen for hvem som skal få strømstøtte er endret, og hvem har bestemt dette?

Begrunnelse

I den ordinære spørretimen 23. november fikk Terje Aasland tre spørsmål om hvor praksisen med å frata folk strømstøtte er hjemlet, uten å gi et klart svar.
Ser vi på Strømstønadsloven, som danner grunnlag for utbetalingen, står det følgende:

«Departementet foreslår at loven skal omfatte de samme husholdningskunder som følger av gjeldende praksis og definisjoner hos nettselskapene i dag.»

Det er denne praksisen nettselskapene i september fikk beskjed om å endre. Mens mange har forholdt seg til folkeregistrert adresse, får de nå beskjed om å kutte ut strømstøtte til folk som bor permanent i fritidsboliger. Derfor kunne vi lese i Klassekampen om en ufør leietaker i Sandens som mister støtten over natten. Og i et brev fra OED til en kvinne i Asker, som har bodd ti år i én og samme fritidsbolig, skriver departementet rett ut:

«Avgrensningen gjelder også husholdninger som bor fast på hytta, uten annen bolig.»

Mitt bestemte inntrykk er at dette ikke har vært eller er lovgiveres hensikt med strømstønadsloven, og at departementet tar seg helt andre friheter enn det som var lovgiveres intensjon. Jeg er overbevist om at det er en bred enighet på Stortinget om at alle husstander skal få strømstøtte. Som det fremgår av en felles merknad fra en samlet komité:

«Komiteen har merket seg at hovedprinsippet i ordningen er at den skal omfatte alle husholdningskunder.»

Det er denne intensjonen departementet nå er på kollisjonskurs med.
Statsråden brukte til dels en formulering fra Strømstønadsloven for å rettferdiggjøre innstrammingen, nemlig at det

«i vurderingen av hvilken sluttbrukergruppe kunden tilhører, skal det legges avgjørende vekt på det som fremgår om eiendommen i det offentlige eiendomsregisteret (matrikkel)».

I tillegg til at denne formuleringen kan stå i motsetning til formuleringen om å følge nettselskapenes gjeldende praksis, er ikke avgjørende vekt er det samme som all vekt. Det sier seg selv at det er hull i hodet at folk som ikke har annen bolig enn fritidsbolig også må få strømstøtte. Hvis regjeringen ønsker å stramme inn Plan- og bygningsloven eller for den del Folkeregisterloven, får regjeringen gjøre det når den jobber med disse lovene, i stedet for å bruke Strømstønadsloven som brekkstang for andre byråkratiske og økonomiske innstramminger.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Strømstønadsordningen gjelder for husholdningskunder hos nettselskapene, og er avgrenset mot fritidsboliger. Dette har vært utgangspunktet for strømstønadsordningen siden loven ble vedtatt. I forarbeidene til strømstønadsloven i Prop. 44 L (2021-2022) punkt 1 fremgår det at: «Stønadsordningen er et målrettet tiltak for husholdninger, og foreslås derfor avgrenset mot andre kundegrupper slik som næringsvirksomhet eller fritidsboliger».
For at ordningen skal fungere etter sin hensikt og være praktiserbar for nettselskapene og Reguleringsmyndigheten for energi (RME), er det viktig at virkeområdet bygger på objektive og klare kriterier. RME forvalter ordningen og avgjør uenighetssaker mellom nettkunde og nettselskap om rett til å bli omfattet av ordningen.
Etter hva jeg er kjent med, har RME i sin praksis åpnet for at det kan utbetales støtte også i tilfeller hvor kommunen har gitt tillatelse til at folk bor fast i fritidsbolig. Det er også min forståelse at presiseringen som ble gitt i høst, knytter seg til at en tillatelse fra kommunen må gis i tråd med reglene i plan- og bygningslovgivningen. For å kunne ta i bruk fritidsbolig som bolig, er det nødvendig å søke kommunen om bruksendring etter plan- og bygningsloven. I mange tilfeller er det også nødvendig å søke om dispensasjon fra arealplan. Strømstønads-loven gjør ikke endringer i dette regelverket.
Samtidig har strømstønadsloven vilkår om at nettkunden må være «rettmessig registrert som husholdningskunde» for å ha rett til stønad. Det å bruke folkeregistrert adresse alene er etter min vurdering ikke et godt vilkår for å avgjøre hvem som har rett til strømstøtte. Et slikt vilkår vil være administrativt krevende for nettselskapene å håndtere, og kan gjøre det lettere å omgå regelverket og oppnå urettmessig støtte for hytteforbruk.
Jeg har forståelse for at mennesker boende i fritidsboliger som ikke mottar strømstøtte, bekymrer seg for høye strømpriser. Regjeringen vurderer kontinuerlig behovet for å gjøre endringer i ordningen. Departementet har derfor bedt RME om å se nærmere problemstillingen som gjelder husholdninger som ikke har annet fast bosted enn fritidsbolig.
Jeg vil likevel understreke at omfanget av problemet og muligheten for å gjøre eventuelle endringer må veies opp mot ressursbruk og andre konsekvenser. Ordningen med strømstøtte til husholdninger fungerer i det store og hele godt, og man ikke bør gjøre endringer som rokker ved dette.