Sofie Marhaug (R): På hvilket grunnlag og hvor er det hjemlet at praksisen for hvem som skal få strømstøtte er endret, og hvem har bestemt dette?
Begrunnelse
I den ordinære spørretimen 23. november fikk Terje Aasland tre spørsmål om hvor praksisen med å frata folk strømstøtte er hjemlet, uten å gi et klart svar.
Ser vi på Strømstønadsloven, som danner grunnlag for utbetalingen, står det følgende:
«Departementet foreslår at loven skal omfatte de samme husholdningskunder som følger av gjeldende praksis og definisjoner hos nettselskapene i dag.»
Det er denne praksisen nettselskapene i september fikk beskjed om å endre. Mens mange har forholdt seg til folkeregistrert adresse, får de nå beskjed om å kutte ut strømstøtte til folk som bor permanent i fritidsboliger. Derfor kunne vi lese i Klassekampen om en ufør leietaker i Sandens som mister støtten over natten. Og i et brev fra OED til en kvinne i Asker, som har bodd ti år i én og samme fritidsbolig, skriver departementet rett ut:
«Avgrensningen gjelder også husholdninger som bor fast på hytta, uten annen bolig.»
Mitt bestemte inntrykk er at dette ikke har vært eller er lovgiveres hensikt med strømstønadsloven, og at departementet tar seg helt andre friheter enn det som var lovgiveres intensjon. Jeg er overbevist om at det er en bred enighet på Stortinget om at alle husstander skal få strømstøtte. Som det fremgår av en felles merknad fra en samlet komité:
«Komiteen har merket seg at hovedprinsippet i ordningen er at den skal omfatte alle husholdningskunder.»
Det er denne intensjonen departementet nå er på kollisjonskurs med.
Statsråden brukte til dels en formulering fra Strømstønadsloven for å rettferdiggjøre innstrammingen, nemlig at det
«i vurderingen av hvilken sluttbrukergruppe kunden tilhører, skal det legges avgjørende vekt på det som fremgår om eiendommen i det offentlige eiendomsregisteret (matrikkel)».
I tillegg til at denne formuleringen kan stå i motsetning til formuleringen om å følge nettselskapenes gjeldende praksis, er ikke avgjørende vekt er det samme som all vekt. Det sier seg selv at det er hull i hodet at folk som ikke har annen bolig enn fritidsbolig også må få strømstøtte. Hvis regjeringen ønsker å stramme inn Plan- og bygningsloven eller for den del Folkeregisterloven, får regjeringen gjøre det når den jobber med disse lovene, i stedet for å bruke Strømstønadsloven som brekkstang for andre byråkratiske og økonomiske innstramminger.