Svar
Emilie Mehl: Nedenfor følger en redegjørelse om status for oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 443–452 fra 18. desember 2020, jf. Dokument 8:115 S (2019–2020) og Innst. 147 S (2020–2021). Jeg bemerker at vedtak nr. 444 og 445 hører under barne- og familieministerens ansvarsområde. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor innhentet innspill fra Barne- og familiedepartementet om status for oppfølgingen av disse vedtakene.
Vedtak nr. 443:
«Stortinget ber regjeringen utrede om man i særlige tilfeller kan åpne for forhøyet straff ved nytt lovbrudd av samme art også for kriminelle gjengangere under 18 år.»
Vedtaket er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.
Vedtak nr. 444:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes egnede institusjoner i barnevernet som kan gjennomføre bestemmelsene etter § 4-24 i barnevernloven om plassering og tilbakehold i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet.»
Barne- og familiedepartementet rapporterte på vedtak nr. 444 i Prop. 1 S (2021–2022) og anser vedtaket som fulgt opp.
Vedtak nr. 445:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan foreldre i større grad kan involveres og ansvarliggjøres for gjentatte lovbrudd som er begått av deres barn som er under den kriminelle lavalder, og fremme forslag om dette.»
Det fremgår av Prop. 1 S (2021–2022) at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått i oppdrag å vurdere hvordan vedtaket best kan følges opp. Fristen for oppdraget er ved utgangen av 2022.
Vedtak nr. 446:
«Stortinget ber regjeringen i inneværende stortingsperiode legge fram tiltak og forslag til lovendringer for å øke omfanget av antallet inndragninger og gjøre det enklere for politiet å inndra verdier som er tilegnet gjennom kriminelle handlinger, både gjennom sivilrettslig inndragning og i straffesaker.»
Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 24. september 2021 flere forslag til endringer som bidrar til et mer effektivt og pedagogisk regelverk om inndragning, se Prop. 241 L (2020–2021) om endringer i straffeloven mv. (klargjøring av inndragningsregler m.m.). Forslagene ble vedtatt av Stortinget i april 2022, se lov 8. april 2022 nr. 22, og trådte i kraft 1. juli 2022. Forslagene fulgte opp deler av Straffelovrådets utredning NOU 2020: 10 Straffelovrådets utredning nr. 2 – Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet. Bakgrunnen for at ikke alle forslagene i NOU 2020: 10 ble fulgt opp, er at flere av forslagene har nær sammenheng med en tilleggsutredning som Straffelovrådet leverte 15. mai 2021, med høringsfrist 25. oktober 2021.
I Hurdalsplattformen er det slått fast at regjeringen ønsker å utvide lovverket for å innføre sivilrettslig inndragning, slik at kriminelle ikke får beholde økonomiske verdier fra kriminell virksomhet. I 2014 fikk professor Jon Petter Rui i oppdrag å utrede om og i tilfelle hvordan sivilrettslig inndragning kunne gjennomføres i Norge. Ruis betenkning om sivilrettslig inndragning ble sendt på høring med frist i 2017. Betenkningen var ment som et «eksempel på og et konsept for mulig lovregulering av sivilrettslig inndragning», se utredningen side 138–139. En eventuell innføring av en modell for sivilrettslig inndragning vil derfor kreve ytterligere utredning.
Den videre oppfølgingen av de resterende forslagene i NOU 2020: 10 og tilleggsutredningen fra Straffelovrådet henger nært sammen med spørsmålet om innføring av en ordning med sivilrettslig inndragning. Spørsmålene må vurderes samlet og ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.
Vedtak nr. 447:
«Stortinget ber regjeringen foreslå å endre straffeprosesslovens bestemmelser om besøks- og oppholdsforbud, slik at de som begår kriminalitet i bestemte områder, kan nektes å oppholde seg i en større omkrets og i et betydelig tidsrom, samt vurdere bruk av elektronisk kontroll for å håndheve dette.»
Justis- og beredskapsdepartementet sendte på høring 6. september 2021 et forslag om endringer i straffeprosessloven for å kunne ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud. I høringsnotatet drøftes også enkelte andre endringer i reglene om besøksforbud, herunder spørsmål knyttet til anmodningsvedtak nr. 447. Departementet har mottatt en rekke høringssvar med viktige bidrag til det videre lovarbeidet. Forslaget er nå under oppfølgning i departementet, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med et lovforslag på dette området.
Vedtak nr. 448:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering til disse.»
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) og er ansett som utkvittert. Justis- og beredskapsdepartementet fremmet i Prop. 190 L (2020–2021) forslag om en ny hjemmel i straffeprosessloven som åpner for at retten på nærmere vilkår kan forby en kriminell sammenslutning. Det ble også fremmet forslag om en ny bestemmelse i straffeloven som gjør det straffbart å delta i, rekruttere medlemmer til eller på annen måte videreføre aktivitetene til en sammenslutning som er forbudt av retten. Strafferammen for brudd på forbudet ble foreslått satt til fengsel inntil tre år. Endringene ble vedtatt av Stortinget i juni 2021 og trådte i kraft 1. juli 2021, se lov 18. juni 2021 nr. 128 om endringer i straffeprosessloven og straffeloven (kriminalisering av deltakelse i kriminelle sammenslutninger).
Vedtak nr. 449:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et eget exit-program for gjengkriminelle som gir dem bedre muligheter for å bryte permanent ut av det kriminelle miljøet.»
Å bryte ut av tette og lukkede miljøer kan være vanskelig. Det er utarbeidet veiledermateriell for kommuner som skal bistå enkeltpersoner ut fra et ekstremistisk miljø eller tankesett. Dette materiellet kan også benyttes for å bistå personer som ønsker seg ut av kriminelle gjenger. I tillegg ønsker regjeringen å prøve ut exit-programmer for gjengkriminelle for å sikre at de som ønsker et liv uten kriminalitet, får hjelp til det. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2023 foreslått å videreføre det øremerkede tilskuddet til to pilot-prosjekter. Det ene er Oslo kommunes arbeid med å etablere et byomfattende program basert på EXIN-prosjektet i en av bydelene. Det andre ved Forandringshuset er i regi av KFUK-KFUM. Regjeringen vil på bakgrunn av disse erfaringene vurdere det videre arbeidet.
Vedtak 450:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at legemsbeskadigelse med kniv igjen blir registrert i STRASAK-rapporten.»
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) og er ansett som utkvittert. I desember 2020 ble registrering av modus i enkelte voldssaker innført i politiets straffesaksregister. Politiet har derfor mulighet til å ta ut relevant statistikk om blant annet bruk av kniv, jf. omtale i kap. 9.3.2 i Meld. St. 34 (2020–2021) Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet.
Vedtak 451:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering til disse, og fremme dem for Stortinget så de kan behandles innen juni 2021.»
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) og er ansett som utkvittert. Jeg viser til omtalen under vedtak nr. 448 foran.
Vedtak nr. 452:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tillegg til straffelovens bestemmelser om inndragning av økonomisk utbytte, slik at det innføres aktsomhetsplikt med straffansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter m.m. stå i sitt navn.»
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2022– 2023) og anses fulgt opp. Straffelovrådet fikk i mars 2021 i oppdrag å utrede behovet for en slik bestemmelse og komme med forslag til hvordan en slik regel eventuelt kan utformes. Fristen for oppdraget var 1. november 2021. Straffelovrådet påpeker at straffeloven § 337 første ledd bokstav a om hvitvasking rammer bistand til å sikre utbytte av en straffbar handling for en annen. Å oppbevare utbytte for en annen, eller å la slikt utbytte stå i ens eget navn fremfor lovbryterens navn, rammes altså allerede av straffelovgivningen, med simpel uaktsomhet som skyldkrav, jf. straffeloven § 340. Dette utgjør nettopp en slik aktsomhetsplikt med straffansvar som vedtaket etterspør. Aktsomhetsplikten gjelder generelt – også der lovbryteren har tilknytning til en kriminell gjeng. I lys av denne rettstilstanden så ikke Straffelovrådet behov for å utrede lovendringer for å etablere en slik straffesanksjonert aktsomhetsplikt som anmodningsvedtaket etterspør.