Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:526 (2022-2023)
Innlevert: 25.11.2022
Sendt: 28.11.2022
Besvart: 02.12.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): EUs 4. energipakke er til vurdering hos regjeringen.
Ser statsråden for seg at politisk behandling av fjerde energimarkedspakke kan skje ved alminnelig flertall, eller anser regjeringen den potensielle suverenitetsavståelsen som stor nok til at et kvalifisert flertall vil være nødvendig, og ikke minst på hvilke områder anser statsråden at suverenitetsavståelsen vil være størst dersom Norge innlemmer fjerde energimarkedspakke?

Begrunnelse

EUs iver etter å regulere, diktere og styre andre lands politikk, deriblant innen energifeltet, kjenner få begrensninger. Dette er bekymringsfullt når man observerer at EUs energipolitikk de siste ti år i diplomatiske ordelag best kan betegnes som uklok. Enda mer bekymringsverdig er det at EUs politikk framover ser ut til å være mer av den samme politikken som ikke virker, bare i større skala, og med raskere implementering hos alle berørte land.
EU vedtok fjerde energipakke med en utvidelse av Acers rolle i 2019. I Norge ønsker energiselskapene om at pakken snarest blir en del av EØS, det samme gjør enkelte partier på Stortinget. Pakken ligger til vurdering hos regjeringen. Det er av interesse å få mer informasjon om hvordan energipakken vurderes av regjeringen, og hvordan den er planlagt behandlet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: I spørsmålet er det blant annet vist til «fjerde energimarkedspakke». Jeg forstår spørsmålet slik at det siktes til rettsaktene om organiseringen av kraftmarkedet vedtatt i EU som en del av Ren energi-pakken i 2019. Jeg gjør oppmerksom på at Ren energi-pakken også inneholder rettsakter om fornybar energi og energieffektivisering mv.
Tre av rettsaktene i Ren energi-pakken gjelder organiseringen av kraftmarkedet og erstatter regelverket i tredje energimarkedspakke. Dette regelverket er en del av EØS-avtalen og innlemmet i norsk rett. Det reviderte regelverket av 2019 er omfattende, og departementet arbeider nå med å gjennomgå innholdet. Arbeidet inkluderer vurderinger av de antatte konsekvensene, herunder behovet for eventuelle EØS-tilpasninger, endringer i norsk regelverk og hvorvidt det reviderte regelverket inneholder nye elementer av myndighetsoverføring. Som en del av dette vil de konstitusjonelle sidene ved innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen også bli grundig vurdert.
Det er for tidlig å si når vurderingene er sluttført eller hva innholdet i en eventuell proposisjon til Stortinget med forslag til samtykke om å innlemme rettsaktene i EØS-avtalen vil være.
Jeg tilføyer at Norge har et godt samarbeid med EU på energiområdet, og de grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast.