Svar
Jan Christian Vestre: Regjeringen har satt seg klare mål for næringspolitikken; vi skal bidra til å skape lønnsomme arbeidsplasser i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte klimautslipp. Utgangspunktet vårt er godt, men vi må øke tempoet betydelig for å nå omstillingsmålene. Norsk industri i hele landet må selv ligge i front for å gripe mulighetene. Regjeringen vil gjøre sitt for at bedriftene lykkes ved å legge til rette for gode rammebetingelser for næringsvirksomhet og en helhetlig politikk for næring, klima og energi.
I vårt Veikart for grønt industriløft viser vi hvordan vi vil gjøre dette i praksis. I veikartet presenterer vi 100 tiltak som i sum vil bidra til å få fart på grønn omstilling i industrien som legger til rette for fortsatt høy verdiskaping de neste tiårene. Nøkkelord er teknologiutvikling, kompetansebygging, tilgang på kapital og på tilstrekkelig kraft. Vi har fremhevet syv innsatsområder hvor vi har særlig store ambisjoner i årene fremover; verdikjedene for hhv. batterier, havvind, hydrogen, CO₂-håndtering, prosessindustrien, skog- og bioøkonomi, og grønn skipsfart. Dette er områder som gir betydelige muligheter for næringsutvikling i Agder og Rogaland.
Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt høy. Sysselsettingen har det siste året steget kraftig, og arbeidsledigheten i Norge har ikke vært lavere siden 2008. Selv om farten i økonomien ser ut til å avta noe, har vi en prisvekst som ikke har vært høyere siden 1980-tallet.
I 2023 vil utgiftene i statsbudsjettet vokse betydelig på viktige områder, og betydelig mer enn den underliggende veksten i statens inntekter fra fastlandsøkonomien. Gapet er på flere titalls milliarder kroner. Samtidig må oljepengebruken reduseres for å dempe presset i norsk økonomi. Dersom finanspolitikken ikke spiller på lag med pengepolitikken, kan rentene fortsatt øke mye fremover. Det er ikke næringslivet tjent med.
Regjeringen har lagt stor vekt på en ansvarlig og rettferdig økonomisk politikk som gir trygghet både for folk og næringsliv. Vi har i statsbudsjettet foreslått grep på skatteområdet for å sikre bedre fordeling av verdier som skapes med basis i våre felles ressurser, herunder blant annet innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økning i grunnrenteskatten på vannkraft og en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene. Dette er næringer som har store inntekter fra bruk av våre felles ressurser og som mulighet for å bidra til mere. På den måten kan vi sørge for et budsjett som går opp, uten betydelige kutt i velferdsordninger eller at vi må sette opp skatter og avgifter for hele bredden av norsk næringsliv, eller øke inflasjonspresset. Det kan også bemerkes at selskapskatten er 6 prosentpoeng lavere enn for 10 år siden, og den private andelen av BNP har økt i begge denne regjeringens forslag til statsbudsjetter. Det er fordi vi vet at verdier må skapes før de fordeles, og at vi derfor trenger et verdiskapende lønnsomt næringsliv over hele landet.
Representanten viser også til høye energipriser. Tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser har lenge vært et fortrinn for norsk industri. Det vil vi at det fortsatt skal være og slik at industrien får gode muligheter i det grønne skiftet. For at tilgangen på fornybar kraft skal forbli et konkurransefortrinn, vil regjeringen satse på økt kraftproduksjon og styrket kapasitet i strømnettet. For havvind vil vi alene legge til rette for en storstilt utbygging på norsk sokkel med mål om å tildele arealer tilsvarende 30 GW innen 2040 og som tilsvarer 75 pst. av dagens kapasitet i det norske kraftsystemet. Og vi har store ambisjoner for energieffektivisering som frigjør energi til andre formål.
Regjeringen har tatt et viktig grep for at næringslivet skal kunne få lavere og mer forutsigbare strømkostnader enn i dagens ekstraordinære markedssituasjon, ved å legge til rette for et bedre tilbud av fastprisavtaler. Hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag til endringer i grunnrentebeskatningen for vannkraft, vil det fra nyttår bli mer attraktivt for kraftbransjen å tilby sine kunder fastprisavtaler på strøm. Jeg forventer at bransjen nå følger opp og får på plass et større fastprismarked innen kort tid, slik at bedrifter over hele landet har mulighet til å inngå fastprisavtaler til mer konkurransedyktige betingelser enn i dag.
I påvente av endringer i fastprismarkedet vil jeg også minne om at regjeringen har innført midlertidige tiltak for å lette situasjonen for de mest utsatte og strømintensive bedriftene, som for eksempel redusert elavgift, lånegarantier og en ny energitilskuddsordning. Energitilskuddsordningen gir bedrifter mulighet til å få dekket inntil 50 prosent av investeringen i et energisparingstiltak eller tiltak for lokal kraftproduksjon. Avhengig av tiltakets omfang og effektivitet kan dette ha stor betydning for bedrifters fremtidige strømkostnader.
Jeg vil avslutningsvis peke på at regjeringen har en samlet innretning på nærings- og industripolitikken som gir gode muligheter for investeringer og nye lønnsomme arbeidsplasser i det grønne skiftet. Vi har etter min vurdering en politikk som spiller på lag med næringslivet i Agder og Rogaland, og noe som gjør at jeg også er optimistisk på vegne av næringslivet i regionen.