Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:543 (2022-2023)
Innlevert: 28.11.2022
Sendt: 29.11.2022
Besvart: 09.12.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hvor mange har rett til å få slettet gjeld og renter fra Lånekassen uten å benytte seg av denne retten, hvor mange har benyttet seg av disse ordningene de siste årene, og hva gjør statsråden for å sikre at Lånekassen informerer tilstrekkelig om låntakernes rettigheter?

Begrunnelse

Jeg har blitt kontaktet av en voksen mann som ble ufør etter en større kreftoperasjon. To uker etter at han fylte 67 år tok han kontakt med Lånekassen for å få slettet studielånet sitt, men fikk avslag. Mannen var ikke klar over at retten til gjeldslette forsvant for alltid da han gikk over fra uføretrygd til alderspensjon.
Priskrisen gjør at mange sliter med å få endene til å møtes. Lånekassens tilbud om rente- og gjeldsslette kan være til hjelp for mange gjennom en vanskelig tid, men dette fordrer at folk faktisk kjenner til ordningene. Derfor er det viktig at Lånekassen eller andre relevante myndigheter gir god informasjon om låntakernes rettigheter.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Utdanningsstøtten er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel for å gi like muligheter til utdanning for alle. Retten til å få slettet renter ved lav inntekt på grunn av for eksempel arbeidsledighet eller sykdom, eller til å få slettet gjeld ved lav inntekt på grunn av uførhet, er blant virkemidlene som skal gjøre det mulig for alle å ta opp lån til utdanning.
I perioden 2019-2021 har Lånekassen i gjennomsnitt fattet ca 20 000 vedtak årlig om sletting av renter. Den viktigste årsaken var lav inntekt på grunn av arbeidsledighet. Bruken av ordningene var større tidligere, og Lånekassen antar årsaken til nedgangen er at rentenivået har vært lavt i lengre tid. Ordningene for sletting av gjeld har vært brukt av ca. 10 000 personer i gjennomsnitt per år i de tre siste årene. Av disse får rundt 3 300 hvert år slettet gjeld helt eller delvis på grunn av lav inntekt ved uførhet.
Lånekassen har ikke kunnskap om hvor mange som oppfyller vilkårene for sletting av renter eller gjeld, men som ikke benytter seg av ordningene. Dette henger sammen med at Lånekassens ordninger er søknadsbaserte, og at rettigheter ikke tildeles automatisk i motsetning til f.eks. barnetrygd. Det henger også sammen med at Lånekassen ikke har noen generell hjemmel til innhenting av personopplysninger. I noen tilfeller kan Lånekassen innhente samtykke fra søkeren til behandling av personopplysninger, mens i andre tilfeller må søkeren selv sende inn informasjon. Dette henger både sammen med hva Lånekassen har hjemmel til å innhente av personopplysninger, og at det ikke alltid finnes systemer for sikker, elektronisk innhenting av opplysninger mellom virksomheter.
Lånekassen er et direktorat som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Utdanningsstøtteordningene forvaltes av Lånekassen, jf. lov om utdanningsstøtte. Lånekassen har følgende mål for sin virksomhet:

• Like muligheter til utdanning gjennom finansiering av den enkeltes og samfunnets kompetansebehov
• En enklere hverdag for alle i utdanning og alle med utdanningslån

Utdanningsstøtte er et masseforvaltningsområde hvor det fattes et stort antall vedtak med utgangspunkt i standardiserte regler gjennom automatisk digital saksbehandling. For masseforvaltning blir informasjonsplikten etter forvaltningsloven i stor grad oppfylt ved at forvaltningsorganet informerer om ordningene på sine nettsider. I tråd med Lånekassens informasjonsstrategi skal låntakerne kunne finne mest mulig informasjon selv på nettsidene (www.lanekassen.no) for å fylle ut søknader og sende inn korrekte opplysninger og vedlegg. Lånekassen har i tillegg tidvise informasjonskampanjer om ordningene for sletting av gjeld rettet mot ulike medier.
Lånekassen informerer også hver enkelt låntaker om ordningene for sletting av renter og gjeld. Alle låntakere får etter endt utdanning en betalingsplan hvor disse ordningene er kort beskrevet, med henvisning til mer informasjon på www.lanekassen.no. Den samme informasjonen om sletting av renter og gjeld samt mulighet for betalingsutsettelse blir gitt på samtlige regninger låntakerne mottar.
Jeg er opptatt av at Lånekassen skal styrke sitt informasjonsarbeid slik at også mindre grupper finner informasjon om sine rettigheter, og har gitt direktoratet føringer om dette i tildelingsbrevet for 2022. Jeg viser også til at Lånekassen for tiden er med i samarbeidsprosjektet «Fremtidens innkreving» som ledes av Skatteetaten, sammen med politiet, Nav og Brønnøysundregistrene. Prosjektet handler om å modernisere offentlig innkreving gjennom mer brukervennlige og enklere tjenester, blant annet for mer sammenhengende tjenester for betaling av utdanningslån. Programmet er planlagt gjennomført i tre steg over perioden 2022-2028.
Med utsikter til en høyere rente og høyere prisstigning enn vi har hatt i de senere årene, vurderer jeg at ordningene for sletting av renter og gjeld i Lånekassen vil bli viktigere fremover. Lånekassen planlegger at de skal tydeliggjøre informasjonen om hva overgangen mellom uføretrygd og alderspensjon kan innebære for rettigheter til å få slettet gjeld.