Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:556 (2022-2023)
Innlevert: 29.11.2022
Sendt: 30.11.2022
Besvart: 05.12.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Vil statsråden ta initiativ til at man igjen utvider de skjønnsmessige marginene for vurderingen av sosialhjelp, slik at NAV får det handlingsrommet de trenger for å yte nødvendig hjelp til enkeltmennesker som nå står i en vanskelig økonomisk situasjon, grunnet den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i?

Begrunnelse

NAV-direktøren har uttalt offentlig at NAV ser at de må ta nye grep for å håndtere det at stadig flere sliter med å håndtere de stadig økende prisene, høyere renter og strømutgifter. NAV kartlegger nå pågangen ute på lokalkontorene og ser om de kan gjøre grep for å håndtere økende fattigdom.
Det er et paradoks at man ser at frivillige organisasjoner har en enorm økning i pågangen av personer som trenger det aller mest nødvendige. Spesielt fordi tilbakemeldingen fra de frivillige organisasjonene er at mange av de som står i køene opplever at de ikke kvalifiserer til det som vi regner som bunnbjelken i velferdsstaten vår; økonomisk sosialhjelp.
Under koronakrisen gjorde Solberg-regjeringen det enklere å få sosialhjelp og utvidet de skjønnsmessige marginene for vurderingen av når man kan motta sosialhjelp. Det innebar blant annet at man lempet på kravene og ba Nav-kontorene være tilbakeholdne med å kreve at eiendeler ble solgt før hjelp ble gitt og lempet på kravene om å dokumentere utgifter.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Sosialtjenesteloven gir et vidt rom for å utøve skjønn og foreta konkrete og individuelle vurderinger av behovene til enkeltmennesker som nå står i en vanskelig økonomisk situasjon. Det primære målet for økonomisk sosialhjelp er å sikre alle et forsvarlig livsopphold. NAV-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn ved vurderingen av hva som utgjør et forsvarlig livsopphold. Livsoppholdsbegrepet er et dynamisk begrep, som må tilpasses samfunnsforholdene. Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov, og NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med vedkommende. Dette er ikke minst viktig i den ekstraordinære situasjonen vi nå befinner oss i. Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til loven beskriver skjønnsrommet og understøtter kommunenes forvaltning av sosialtjenesteloven.
Jeg vil understreke at frivillige organisasjoner gjør en svært viktig jobb, og deres tilbud kan være et godt supplement til det offentlige tilbudet. Jeg er likevel opptatt av at det er det offentliges ansvar å hjelpe folk som har behov for det. Det er også viktig at folk er kjent med tilbudet, og ved behov benytter seg av NAV-kontorenes tjenester. NAV har kompetanse og erfaring med å hjelpe folk som er i en vanskelig livssituasjon.
Representanten Almeland peker blant annet på tiltak som ble iverksatt under korona-pandemien. Jeg gjør oppmerksom på at grep og prioriteringer som kunne begrunnes og aksepteres under koronapandemien, ikke nødvendigvis vil kunne forsvares og være i henhold til loven i den situasjonen vi er inne i nå. For eksempel er det særlig viktig i dagens situasjon med økte levekostnader, at stønadsmottakerens faktiske behov blir kartlagt og at hver enkelt mottaker blir fulgt opp på en god måte. Dette er en forutsetning for å oppnå lovens formål om å bidra til sosial og økonomisk trygghet og forebygge sosiale problemer. God kartlegging og individuelle vurderinger er blant annet viktig fordi en mottaker potensielt vil kunne ha krav på høyere stønad enn de statlige veiledende satsene og også andre tjenester.
Arbeids- og velferdsdirektoratets midlertidige veileder under koronapandemien var et virkemiddel for å redusere arbeidsbelastningen i NAV-kontoret og fortsatt gi forsvarlige tjenester i situasjonen som gjaldt da. I veilederen ble det gitt en del anbefalinger, eksempelvis knyttet til smittevern, som ville være feil signal i dagens situasjon. Jeg vurderer det derfor ikke som aktuelt å gjeninnføre den samme veilederen.
Jeg er opptatt av at vi skal ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre forsvarlige vurderinger av situasjonen og eventuelle behov for tiltak. I den forbindelse har Arbeids- og velferdsdirektoratet nylig sendt en undersøkelse til kommunene for å kartlegge utviklingen i de sosiale tjenestene ved NAV-kontorene. Undersøkelsen vil gi direktoratet og departementet bedre kunnskap om situasjonen og bedre grunnlag for å vurdere utviklingen. Jeg forventer å ha en bedre oversikt i løpet av kort tid. Basert på den kunnskapen vil jeg vurdere behov for eventuell oppfølging.