Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:561 (2022-2023)
Innlevert: 29.11.2022
Sendt: 30.11.2022
Besvart: 07.12.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil utenriksministeren vurdere å frata skip som gjennom sin maritime aktivitet skader Norges internasjonale omdømme og våre diplomatiske relasjoner til land vi har et nært samarbeid med, retten til å seile under norsk flagg?

Begrunnelse

Det vises til den siste tids kontrovers rundt båten Ocean Viking som har bedrevet persontransport av migranter over Middelhavet. Båten driftes av organisasjonen SOS Méditerranée og seiler under norsk flagg. Båten transporterte 234 migranter over Middelhavet og ble nektet anløp i Italia, Malta, Hellas og Kypros før den til slutt fikk legge til i Frankrike. I etterkant av anløpet i Frankrike besluttet regjeringen at Norge skal ta imot 20 av migrantene som befant seg om bord. Ifølge mediedekningen var de fleste av migrantene om bord fra Eritrea.
Denne transportvirksomheten bidrar til å øke migrasjonspresset mot Schengen-området, og da særlig overfor medlemslandene ved Middelhavet. Det er egnet til å skade Norges internasjonale omdømme og diplomatiske forbindelser til landene ved Middelhavet, at et norskflagget skip bedriver denne aktiviteten. Spørsmålsstiller ønsker derfor svar på om statsråden vil vurdere å frata skip som driver med denne typen virksomhet retten til å seile under norsk flagg.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det er ingen hjemmel i norsk lovgivning til å frata skip retten til å seile under norsk flagg basert på de kriterier representanten nevner i sitt spørsmål.
Havretten har regler knyttet til redning på havet. Den pålegger flaggstaten en plikt til å pålegge føreren av skip å yte bistand til personer i havsnød, med mindre det medfører alvorlig fare for fartøyet og personer om bord. Det er imidlertid ikke klart definert i folkeretten hvilken stat som har ansvar for å ta imot de reddede personer.
Stater har plikt til å samarbeide for å sikre at ilandsetting kan skje med minimum av forstyrrelser på skipets reiserute, slik at kapteinen snarest mulig kan løses fra sine plikter. En særlig plikt for å koordinere dette samarbeidet har den kyststat som har søk- og redningsansvar i det området redningen har funnet sted. I henhold til internasjonalt maritimt søk- og redningsregelverk har også nærliggende kyststater et spesielt ansvar i slike tilfeller. Hovedformålet er ivaretakelse av reddede personer og effektiv bistand til involverte skip.
Norge, som flaggstat, har ikke etter havretten en plikt til å ta imot personer som reddes av private, norskregistrerte skip i Middelhavet. Reddede personer om bord på private norskregistrerte skip i Middelhavet vil heller ikke kunne anses å være innenfor norsk jurisdiksjon i menneskerettslig forstand, jf. bl.a. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 1. Norge vil derfor heller ikke ha en plikt til å behandle eventuelle asylsøknader fra disse etter menneskerettskonvensjonene.
Så langt i 2022 har over 94 000 båtmigranter kommet til Italia. Dette er en økning på 50 prosent sammenlignet med fjoråret. Belastningen på Italia er med andre ord stor, men det er også et stort og økende migrasjonspress på andre europeiske land. Spørsmålet om håndtering av migrantstrømmene, og ikke minst om relokalisering av migranter, er derfor nå høyt på dagsordenen i EU. Norge samarbeider med EU om å finne varige løsninger på disse spørsmålene.
Norge har sluttet seg til den midlertidige frivillige solidaritetserklæringen (Voluntary Solidarity Mechanism, VSM). Vi har tilbudt å relokalisere 200 personer fra Italia, Kypros og Hellas. Etter at Frankrike tillot det norskflaggede fartøyet Ocean Viking å gå til havn i Frankrike, besluttet Norge å bistå i den ekstraordinære situasjonen som var oppstått gjennom å tilby 20 relokaliseringsplasser.
Regjeringen ønsker å bidra til varige løsninger også i opprinnelses- og transittland for migrasjon i Middelhavsområdet, og er i dialog med EU og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) om tiltak blant annet i Libya.