Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:569 (2022-2023)
Innlevert: 30.11.2022
Sendt: 30.11.2022
Besvart: 06.12.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden garantere at minimum 280 millioner kroner av de ekstra 850 millioner kroner til klimatiltak i Enova vil gå til energitiltak i bygg?

Begrunnelse

I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble budsjettpostene til energitiltak i kommunale bygg og studentboliger redusert med 280 millioner kroner.
Vennligst spesifiser om saldering i budsjettet til KDD kapittel 581 post 60 på 133,5 millioner kroner, kapittel 2412 post 1 på 5 millioner kroner og hos KD kapittel 270 post 76 på 141,5 millioner kroner er et reelt kutt i bevilgningene til energitiltak i bygg, eller kun en omdisponering av midler fra disse departementene til Enova.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen er opptatt av at de med lave inntekter skal få mulighet til energioppgradere sine boliger. I budsjettet for 2023 har vi derfor foreslått å gi Husbanken en klar rolle knyttet til støtte til modne energiløsninger rettet mot husholdninger med lave inntekter. 200 mill. kroner overføres fra Enova til Husbanken for å finansiere dette formålet. I tillegg fortsetter Enova å gi støtte til de som går foran og tester ut nye løsninger, stilles det som følge av budsjettforliket til sammen 400 mill. kroner til rådighet for energitiltak hos husholdninger i 2023. Det er riktig at dette er en reduksjon på 280 millioner kroner sammenlignet med regjeringens framlagte forslag (i Prop. 1 S (2022-2023). Over fireårsperioden 2021-2024 er det snakk om totalt 1,5 mrd. kroner til energitiltak i Enova og Husbanken.
Den generelle prisveksten for oktober var på 7,5 prosent. På lik linje med alle andre varer er også innsatsfaktorer til energitiltak i bygg en knapp ressurs. Det er også arbeidskraften som skal brukes for å montere varmepumpen, solcellene eller bytte ut vinduet, for å nevne noe. Husholdninger investerer hvert år oppimot 20 mrd. kroner i isolering, vinduer, varmepumper og andre løsninger som gir mer effektiv energibruk i byggene vi bor i. Det er ekstra viktig i en utfordrende tid med plutselige endringer i energimarkedene og bruke kraften mer effektivt, men ekstra viktig å sørge for at prisveksten ikke skyter ytterligere fart. Regjeringen ser de samlede bevilgningene til energieffektiviseringsformål i sammenheng. Strømstøtten til næringslivet utgjør 2,8 mrd. kroner og krever en energikartlegging for å få utløst støtte. I tillegg er det en komponent med økt støtte dersom mottageren gjennomfører energieffektiviseringstiltak. I sum er dette en svært kraftig satsing på energibesparende tiltak. Nå må vi la tiltakene virke og se hvordan markedet fordøyer den kraftige økningen i etterspørselen etter energieffektiviseringstiltak.
Vi kan også komme veldig langt med mer informasjon. Regjeringen har satt i gang et informasjonsopplegg om ENØK-tiltak for å hjelpe bedrifter og husholdninger til å ta fornuftige energivalg og redusere eget energiforbruk.
Gjennom forslag til budsjett og budsjettenighet øker bevilgningen til Enova med til sammen 1,4 mrd. kroner. Dette er en historisk økning som setter Enova i stand til å øke hastigheten i klima- og energiomstillingen ytterligere. Vi har svært ambisiøse klimamål som innebærer behov for betydelige utslippsreduksjoner i årene fremover. Den økte bevilgningen vil bidra til både direkte utslippsreduksjoner og innovasjon som muliggjør fremtidige utslippsreduksjoner.
Å prioritere ytterligere energieffektiviseringstiltak utover summene som allerede er satt av til dette innebærer å nedprioritere utslippskutt. Det har vi ikke tid eller mulighet til om vi skal nå klimamålene i 2030.