Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:574 (2022-2023)
Innlevert: 30.11.2022
Sendt: 30.11.2022
Besvart: 07.12.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvilke konkrete initiativ har statsråden tatt i Nordisk ministerråd for at nordiske ministrene sammen skal jobbe for å regulere de store internasjonale teknologiselskapene?

Begrunnelse

Norge har i 2022 hatt formannskapet i Nordisk ministerråd. Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen varslet 2021 at hun ville bruke denne posisjonen til å jobbe for å regulere de store teknologiselskapene sammen med de andre nordiske ministrene og at hun hadde «store planer».
– Selskaper som Google og Facebook betyr så mye i livene til så mange, men vi vet lite om hvordan de fungerer, de betaler ikke skatt, og de fjerner innhold de ikke liker. Det er et av de temaene jeg mener vi må finne bedre felles løsninger på, og da vil jeg at de nordiske ministrene og de nordiske landene skal stå sammen i den kampen, sa Trettebergstuen til NTB.
Denne kommentaren til statsråden medfører riktighet, men nå er Norges tid i formannskapet i Nordisk ministerråd snart over. Derfor vil det være interessant og nyttig å få vite hva slags initiativ statsråden konkret har tatt og hva som er status på arbeidet.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Utfordringene som de store internasjonale teknologiselskapene reiser, må takles på flere måter og med ulike virkemidler. Mange av løsningene må innebære samarbeid over landegrensene. Gjennom Norges ordførerskap i Nordisk ministerråd i 2022 har vi fått demonstrert betydningen av et tett og godt nordisk samarbeid. Jeg er godt fornøyd med hvordan spørsmålet om plattformselskapenes påvirkning på den demokratiske samtalen i de nordiske landene er blitt løftet fram av Nordisk ministerråd under mitt ordførerskap. Dette har resultert i en rekke konkrete tiltak og initiativer, som vi har fulgt opp og støttet gjennom vår ordførerskapsperiode. I 2021 bestilte og finansierte Nordisk ministerråd en rapport om teknologikjempenes innflytelse på nyhetsmedienes forutsetninger i Norden fra Nordicom, sentrum for nordisk medieforskning ved Göteborgs universitet. Rapporten ble presentert på en konferanse om disse temaene som vi arrangerte i Nasjonalmuseet i Oslo 18. oktober 2022. På konferansen deltok representanter og innledere fra politikk, akademia og næringsliv fra hele Norden, inkludert representanter for medievirksomhetene og plattformselskaper som Google og Meta. Nordicoms rapport, med tittelen Nordiska nyhetsmedier i global konkurrens, viser blant annet at en klar majoritet av de digitale reklameinvesteringene i Norden går til de globale plattformselskapene og ikke til mediebedrifter i de nordiske landene. Videre besluttet vi i 2021 å etablere en nordisk tankesmie som skal se nærmere på teknologikjempenes innflytelse på demokratiet i Norden og komme med forslag til løsninger. Medlemmene av Tankesmia ble oppnevnt våren 2022 og består av eksperter fra de nordiske landene. Tankesmia skal presentere sine anbefalinger i første halvår 2023. I juni 2022 bekreftet Nordisk ministerråd for kultur sammen med Canada sin fulle støtte til bekjempelse av skadelig innhold på nettet. I en felles kunngjøring forpliktet de seg til å videreføre støtten til internasjonalt samarbeid og fremme sine felles demokratiske verdier og mål i multilaterale fora.
Jeg vil også benytte anledningen til å nevne at i mars 2022 inviterte vi representanter for norske redaktørstyrte medier og teknologiplattformene til et dialogmøte i Kultur- og likestillingsdepartementet. Formålet med møtet var å etablere en bedre dialog, samt å undersøke muligheten for at partene kunne gå sammen om å utvikle selvregulering som er egnet til å ivareta hensynet til pressefrihet og ytringsfrihet i Norge. Bakgrunnen var utfordringene mediene opplever når teknologiplattformene blander seg inn i redaktørrollen gjennom å moderere medienes innhold med henvisning til egne vilkår og betingelser. Senere samme måned møtte jeg Facebook-varsler Frances Haugen i Oslo. Møtet styrket oppfatningen om behovet for regulering, økt tilsyn og strengere krav til plattformene om å vise åpenhet rundt anbefalingssystemer og bruk av persondata. Utgangspunktet for dialoginitiativet er at det vil være i alles interesse at redaksjonelt innhold er tilstede på de store teknologiplattformene. Både innbyggerne, de redaktørstyrte mediene og plattformene selv tjener på det. Men når det gjelder dialogen mellom mediene og plattformene ser vi et klart forbedringspotensial. På møtet oppfordret jeg partene til å fortsette dialogen. Det har gitt resultater. På den tidligere nevnte konferansen i Oslo i oktober 2022 kom det fram at pressens organisasjoner i Norge og Google har fulgt opp initiativet og gjennomført konstruktive møter. Google oppretter som følge av denne prosessen et kontaktpunkt for å løse uenigheter med norske medier på en mer effektiv måte. Vi vil arbeide for å få andre til å følge etter – både i Norge og Norden. I november åpnet jeg konferansen NxtMedia i Trondheim. Og benyttet da anledningen til å utfordre medienes organisasjoner i Norden til å følge opp og videreutvikle en idé som Norsk Presseforbund lanserte på tech-konferansen i oktober: Å gå sammen og se på mulighetene for å utvikle en nordisk pilot for å bedre dialogen og samhandlingen mellom våre nordiske medievirksomheter og teknologiplattformene. Utgangspunktet for forslaget er at vi i Norden har mange likhetstrekk i form av sterke tradisjoner for uavhengige medier og tydelige presseetiske regler. Nå i desember har jeg invitert TikTok, Apple og Metas nordiske representanter til møter i Oslo. I disse møtene vil jeg ta opp både norske og nordiske perspektiver. Da vil det blant annet være helt sentralt å oppfordre plattformselskapene til å engasjere seg i dialogen og utvise større åpenhet. Parallelt med dette fortsetter arbeidet med gjennomføring av viktig EU-regelverk, som blant annet direktivet om audiovisuelle medietjenester, forordningen om digitale markeder, forordningen om digitale tjenester og mediefrihetsforordningen. Til slutt vil jeg påpeke at det er enighet i ministerrådet om at vi må fortsette det tette nordiske samarbeidet på dette området, også etter at Norges ordførerskap er avsluttet.